En skole for alle

Thea Kamfjord Eriksen etterlyser en skole hvor gjennomføring av videregående skole blir mulig for dem som ellers ville droppet ut.

Thea Kamfjord Eriksen etterlyser en skole hvor gjennomføring av videregående skole blir mulig for dem som ellers ville droppet ut. Foto:

Av
DEL

AKTUELT
I lang tid, og etter mer enn tjue år i møte med ungdom, har jeg tenkt at jeg vil starte en videregående skole. En skole for dem som trenger at vi tenker skole som en integrert del av oppveksten. En skole til de ungdommene som av en eller annen grunn dropper ut. De ungdommene som lander i statistikken hos SSB som frafall.

Å fullføre de tre videregående skoleårene har blitt en slags nøkkel inn i samfunnet. Har du ikke fullført videregående skole blir veien til selvstendighet, kronglete og kranglete. Vi trenger en skole som gjør gjennomføring av videregående skole mulig, for dem som ser akkurat den oppgaven som umulig.

Det kan være ungdom med store lærevansker som ikke før er oppdaget. Ungdom med alvorlige psykiatriske diagnoser, som må ha medikamenter med flere bivirkninger enn virkningsområder. Det kan være ungdom som har vært utsatt for mobbing og psykisk vold i hjemmet, på skolen, ja til og med i møte med fagpersonell ansatt ved ulike offentlige instanser.

Det gjør et sterkt inntrykk å forstå at når et barn bruker tiden sin på å overleve, blir undervisning i tysk og religion ganske intetsigende. Jeg har snakket med ungdommer som ikke vet hvor de skal sove, eller hvordan de skal skaffe mat til de to neste ukene. Da er en trussel om nedsatt karakter i orden og oppførsel ikke viktig. Likevel er den viktig. Det er bare det at Maslow hadde rett. De basale behovene for mat, husly og tilhørighet, må være på plass før man kan klare å fokusere på noe annet.

Jeg vil lage en skole for denne gruppen, så de kan få lov til å bruke et år på å finne ut av at det er mulig å stå stødig og trygt på egne bein, og samtidig fullføre videregåendeskole, og bli klar for et liv som voksen og relativt fri.

En løsning kan være en form for folkehøgskole med en seng til hver, og med nok trygge voksne som kan høre etter når ungdommene vil fortelle om alt det skumle de har gjennomlevd, overlevd og opplevd. Det finnes skoler i Norge som samarbeider med helseforetakene for å gi et liknende skoletilbud til barn og ungdom i grunnskolealder, de kalles SMI-skoler. Men videregående utdanning er ikke en plikt. Ergo finnes det ingen politisk grunn til å etablere et slikt offentlig tilbud. Innbyggere i aldersgruppen 16 til 18, altså videregående skolealder, lever i et økonomisk grenseland, som de selv ikke er klar over.

Fylkeskommunen er økonomisk ansvarlig for oppfølging av elever i videregående skole. En ungdom som ikke er registrert som elev på en videregående skole er underlagt den kommunale økonomien. Det vil si at en ungdom som dropper ut av videregående skole faller mellom to stoler, og det er der det stopper. Jeg vil starte en skole som et forebyggende tiltak. Økonomisk vil det favne både den fylkeskommunale og den kommunale økonomien. Det ville kreve et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune.

Jeg har skrevet e-poster og brev. Jeg har til og med vært på Stortinget for å si noe om behovet, men det handler altså alltid om penger. Døgnplasser på barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner legges ned. Drivende dyktige fagfolk skifter beite. Det handler om penger og ikke folk. Jeg skjønner ikke at det er sånn vi vil ha det.

Thea Kamfjord Eriksen, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags