Er norsk industri konkurransedyktig med EU sine strømpriser?

STRØM: EUs energipakke 4 betyr derfor i realiteten at norske myndigheter blir fratatt all styring over den nasjonale elektrisiteten og kraftmarkedet, skriver innsenderne.

STRØM: EUs energipakke 4 betyr derfor i realiteten at norske myndigheter blir fratatt all styring over den nasjonale elektrisiteten og kraftmarkedet, skriver innsenderne.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 1983 sa Henry Kissinger noe slikt som at «De som kontrollerer energier, kontrollerer hele kontinent». Med dette bakteppe, er det noe rasjonelt argument for at Norge skal tape råderetten over vår felles energi?

Stabil tilgang på rimelig kraft, bygd opp gjennom en nasjonal dugnad, har vært helt vesentlig for utbygging av arbeidsplasser i nyere tid. Arbeidsplasser som gjennom flere tiår har bidratt til små forskjeller mellom folk, og dannet grunnlaget for bygging av velferdsstaten.

EUs elektrisitetsdirektiv ble revidert våren 2019. Det vil berøre Norge - etter at Stortinget vedtok å slutte seg til EUs energibyrå Acer i 2018. EU-kommisjonen, Acer og reguleringsmyndigheten RME vil med revideringen få større makt over energiforsyningen i Norge på bekostning av den nasjonale styringen.

En av energibyrået Acer sin oppgave er å sørge for å effektuere målet om fri flyt av energi over landegrensene - til EUs indre marked.

Den viktigste kampen i dag - er å få Stortinget til å si nei til at Norge slutter seg til EUs energipakke 4.

Med innføring av energipakke 4, vil energibyrået Acer tillegges større føderale fullmakter. Blant annet i arbeidet med å overvåke energiflyten, og retten til å kunne endre og godkjenne retningslinjer og nettverkskoder for strømflyten, og til å treffe vedtak eksempelvis når det gjelder grensekryssende energihandel.

Suverenitetsavståelsen som følge av energipakke 4 vil derfor kunne få stor innvirkning for næringslivet og oss vanlige borgere.

Norge har ikke likeverdig deltakelse i ACER uten medlemskap i EU. Norge har av den grunn ikke stemmerett i EUs organer. Det svært omfattende regelverket i energipakke 4 vil derfor begrense det nasjonale handlingsrommet, og dermed mulighetene til å utvikle nasjonale behov.

I tillegg vil RME bli bemyndiget til å ilegge bøter ovenfor strømselskap i Norge dersom ikke følger direktivet, eller vedtak fra ACER eller RME. En bot kan være opptil 10% av selskapets årlige omsetning.

Energipakke 4 vil gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til bygging av nye utenlandskabler i fremtiden.

Med det nye regelverket skal Statnett annen hvert år sende en nettutviklingsplan til RME med et tiårsperspektiv, og med en tidsplan. RMEs oppgave er å passe på at slike planer er i overenstemmelse med EUs regelverk og planer for nettutvikling. I tillegg vil RME få instruksjonsmyndighet, og vil kunne kreve at Statnett sine planer blir endret i samsvar EU sine planer.

Det forutsettes at alle kostnader skal dekkes over nettleia.

Norge har traktatfestet at vi skulle følge EUs nettutviklingsplan og EUs prioriterte prosjekter - kalt PCI, (Projects of Common Interest). NorthConnect-kabelen er blant de prosjektene som står på EUs nettutviklingsplan.

Skjer konsesjonsbehandlingen er at samtykke til energipakke 4, vil PCI-prosjekt få høyeste prioritet også hva angå nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling.

EUs energipakke 4 betyr derfor i realiteten at norske myndigheter blir fratatt all styring over den nasjonale elektrisiteten og kraftmarkedet.

Åse Nordnes og Hassel Jørund, styret i Oppland Nei til EU, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken