Få tilbake bachelor i kulturprosjektledelse!

Av
DEL

leserinnlegg
Da samordnet opptak åpnet for å søke studier i 2019, var det et alternativ som var borte fra Høgskolen i Innlandet. Ledelsen av Høgskolen i Innlandet avgjorde å legge ned bachelor i kulturprosjektledelse, og kun beholde års-studiet. Dette er et tap for kultursektoren.

En bachelor i kulturprosjektledelse ved HINN var ganske unik. Kombinasjonen av teori og praksis ble knyttet tett sammen. Jeg sier ikke at jeg ikke får oppleve dette ved et års-studiet, jeg får en smakebit. Men det er vel ingen hemmelighet at når man ser på utlyste stillinger for jobb i kulturbransjen, kreves ofte bachelor eller master. Dette er fordi kulturfeltet rommer så mye, og for å kunne møte det må man ha en bred kompetanse. Jeg må fra høsten av mest sannsynlig søke meg til en annen by for å gjøre ferdig utdanningen min, men jeg får ikke helt den kompetansen jeg og flere ønsker oss lenger for den finnes ikke lenger.


Politikere ønsker det beste for sin by. Man ønsker tilflytting, utvikling av næringsliv og lykkelige innbyggere. Høgskolens avdeling på Lillehammer er der kulturprosjektledelse holder til. Politikere ønsker at de som tar høyere utdanning i byen bosetter seg der. Forskning viser at byer med et rikt og variert kulturliv tiltrekker seg folk med høyere utdanning. Det virker nesten ironisk å kalle Lillehammer en kulturby, når kulturutdanningene forsvinner. En kulturby, bør «produsere» kulturarbeidere. Studiet gir studentene kompetanse til å gjennomføre kulturprosjekter og utdanningen skiller seg fra andre tilbud ved samarbeid med Lillehammers kulturliv. Studentene ved kulturprosjektledelse involvert i utførelsen av DølaJazz og Amandus Lillehammer internasjonale studentfilmfestival. Disse festivalene får vi heldigvis være en del av på års-studiet. MEN, det er også noe som skjer etter en slik praksis om studiet hadde fortsatt som bachelor. Da har studentene mer bagasje og trygghet, samt bedre kjennskap til byen. Dette vil da kanskje føre til at studentene senere i utdanningsløpet tar initiativ til å starte opp egne kulturprosjekter mens de studerer, som kan være med å bidra og utvikle byens kulturliv.

I Kulturdepartementets melding til Stortinget (2018–2019) åpnes det med at kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og en investering i demokratiet. Det skrives også om hvordan institusjonene på kulturfeltet er en bærende del av samfunnet vårt.

Nå tror ikke jeg det er slik at om KPL blir borte, kollapser hele det kulturelle samfunnet i Norge, men dessverre er det en trend at estetiske fag blir truet med nedleggelse eller lagt ned. Dette ser vi både i videregående skoler og på høyere utdanninger. Det føles bakvendt med denne trenden da man i kulturmeldingen leser om hvordan Norge vil være avhengig av å utvikle nye næringsområdet på mange felt for å møte økonomiske omstillinger.

InFuters (2018) kartlegging av innovasjon i Europa viser at det er sammenheng mellom kulturell deltakelse i et land og hvor høyt det skårer på innovasjon. Derfor trengs det kreative mennesker, og de må bli tatt på alvor. Vi trenger å få muligheten til profesjonalisering, fordi vi er innovasjonsdrivere. De fleste mennesker som jobber med kunst og kultur, begynte med det på grunn av kreativitet og sitt personlige engasjement. De kommer med et ønske om å dele forskjellige kulturuttrykk, og kulturdepartementet ønsker nettopp dette. Kulturlivet skal inneholde noe for hele befolkningen. Kulturdepartementet nevner at det bør bli skapt kunst- og kulturtrykk av ypperste kvalitet. Da trengs det utdanninger som kulturprosjektledelse som gir studenten en bred kompetanse og forståelse for ulike deler av kulturfeltet.


25. og 26. februar
var vi på årsstudiet på ekskursjon til Oslo. Her besøkte vi Norske konsertarrangører, Sentralen, Operaen, Music Norway, Kulturrådet, Folketeateret og Vega Scene over to tettpakkede dager for å få innblikk i hva de jobber med. Hos nesten alle disse stedene jobbet med mennesker med bachelor fra KPL. Den assisterende operasjefen er for eksempel tidligere KPL-student. Hos Sentralen, opptil flere.

Da vi var på veg mot siste post på programmet onsdag, Kulturrådet hadde jeg gjort meg noen tanker. Jeg fant det absurd at et studie som har produsert så mange produktive og verdiskapende personer i norsk kulturliv er trappet ned til et års-studium. Vi har møtt kommunikasjonsansvarlig, fagansvarlig, bookingansvarlig, sceneteknisk sjef, produsent og assisterende operasjef; alle med bachelor fra kulturprosjektledelse.

Kommunikasjonsansvarlig og tidligere Kulturprosjektledelse-student Per M. Brynning forteller om Sentralen.

Kommunikasjonsansvarlig og tidligere Kulturprosjektledelse-student Per M. Brynning forteller om Sentralen. Foto:


Høgskolen, politikere, regionalt og nasjonalt må sette seg ned å se hvor mye verdi det ligger i å ha en bachelor i kulturprosjektledelse. Politikerne i Lillehammer må se på hva det gjør med byen ved å ha et slikt studietilbud, og legge press på ledelsen, men også legge til rette.

Det unike tilbudet KPL har hatt med å kombinere teori og praksis sammen med det lokale kulturlivet vil produsere kulturarbeidere som er forberedt på en kulturbransje med mange sider og utfordringer. Samt bidra til verdiskaping på et regionalt og nasjonalt nivå.

Torill Merethe Ramsrud Hopen, student, årsstudium i kulturprosjektledelse, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags