First Amerika

Av
DEL

leserinnlegg
De lå langt foran oss på mange ting en gang, lenge før vi i Norge opplevde slike ting. Jeg tenker her på bil og flybruk, flotte motorveier, kjøleskap, vaskemaskiner og andre tekniske vidundere som var i bruk der lenge før vi i Norge opplevde noe i likhet. Men nå synes jeg at vi her i Norge ligger foran i mange ting, spesielt når det gjelder velferd og trygghet.

President Theodore Roosevelt hadde en visjon om en amerikansk velferdsstat en gang, men ved senere presidenter har den strandet. Å betale skatt for å styrke velferd, gjør en ufri blir det hevdet. De vil ikke ha gratis høyere utdanning. De takker nei til lovfestet ferie. De skal ikke ha skattebetalt fødselspermisjon, ikke felles helsevesen, ingen offentlig barnehageutbygging.

For å få ferie er en avhengig av sjefens velvilje. Mange lavtlønnede jobber er uten helseforsikring. Gjeld for sykehusopphold er den hyppigste årsaken til at amerikanere går konkurs. Mange kvinner opplever den økonomiske byrden ved å få barn så tyngende, at de lar det være. Andre ofrer yrkeskarriere, kanskje en lang utdanning for å bli hjemme med barn.

I USA er det i mange stater ikke lenger mulighet for abort dersom du er ung og fattig, på tross av at abortloven har stått støtt snart i 50 år. Delstat etter delstat vedtar strengere og strengere abortlovgivning. 35 000 mennesker dør årlig på veiene. Da Obama gjorde helsereform til en av sine store kampsaker ved valget i 2008, håpet mange på forbedringer slik at flere fikk råd til helseforsikring. Det hadde jo gått den gale veien for velferd de 8 årene som Ronald Reagan var president, og også de åtte årene som Bill Clinton var president. Reagan hevdet jo at velferdsstat var en dødelig trussel mot frihet. Obama fikk mye motbør, og store reformer ble det ikke.

Med tette bånd som det er mellom verdens finansmarked, kan bankkrakk i Amerika utvikle seg til en global krise. Noen av oss husker bankkrakket og depresjonen i 1929 og utover. Så fikk vi det samme i 2008. Det viste seg at banker solgte aksjer som ikke var verdt noe, slik at folk som kjøpte dette mistet penger og ble lurt. I 2008 startet det i boligmarkedet. Mange gikk konkurs, og penger som var innbetalt til banker for pensjon, ble borte i dragsuget som en kan kalle det. I Amerika er det enorme ulikheter.

Når innbyggerne ser at eliten på toppen drar fra med en større del av nasjonens rikdom, mens de selv tjener stadig mindre, er det ikke så rart at folk blir frustrerte og stemmer på populister. Det er synd at vi i Norge og verden for øvrig er så avhengig av både det økonomiske systemet og andre ting som kommer fra USA. De har ikke vært noe godt forbilde når det gjelder forurensning, velferd for befolkningen, forskjellsbehandling mellom rik og fattig, raseforskjell og det en kan kalle hvitsnippkriminalitet. Den lave oppslutningen når det er valg, skulle tyde på at interessen er dårlig, amerikaneren har nok med sin egen hverdag.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags