Flom og ansvar

Ettersom flommene ikke har økt i størrelse gjennom tidene, har det kanskje skjedd en gradvis utvikling i elvenær arealbruk, spør Kraabøl.

Ettersom flommene ikke har økt i størrelse gjennom tidene, har det kanskje skjedd en gradvis utvikling i elvenær arealbruk, spør Kraabøl. Foto:

Av
DEL

Leserbrev
Flommene kommer snart, og Gunnar Tore Stenseng påpeker de velkjente motsetningene mellom hensyn til folk som har etablert sitt virke langs vassdraget og hensyn til fisk og miljø.

Stenseng hevder at det koker ned til en prioritering mellom folk og fisk, og at det er dumskap når miljøbyråkratiet både betviler effektene av grusuttak og vektlegger fiskebestandene tungt. Det er blant annet jeg som har kartlagt og dokumentert gyteplassene for fisk i Lågen. Til daglig jobber jeg i skjæringspunktet mellom næringsinteresser og miljøhensyn, med vekt på balanserte løsninger som forener bærekraftprinsippene økonomi, miljø og sosiale forhold. Dette krever balansering av motstridende interesser innenfor et rammeverk av lovverk og fagkunnskap.

Avveininger mellom næringsinteresser, folks sikkerhet og miljøverdier kan gjøres på en bedre måte enn hittil langs Lågen og sideelvene, selv om interessemotsetningene er sterke. Manglende miljøfaglig forståelse preger debattantene, og fagbiologer må nå forklare hvorfor miljøhensyn er viktig. Søknader om grusuttak, som avslås i form av et kort vedtak, bidrar til å forsterke konflikten fordi «fornærmede» parter ikke forstår hvorfor lokale miljøhensyn er så viktig. Realitetene er jo at både vårflom og Ottaflom faktisk kan skylle bort nyetablerte hus, veg og levebrød, slik de siste storflommene har gjort.


Gjennom uttalelser i media kan man få inntrykk av at flommene legger igjen grusmasser som løfter elvebunnen gradvis. Dette er selvsagt et uriktig bilde, fordi det er en balanse mellom erosjon og deponering av grus i elvesystemene. Mange uttaler seg skråsikkert om miljøverdiene som står på spill. Lakmus-testen for å kunne uttale seg om dette er hvorvidt du kan redegjøre for grusmassenes økologiske betydning for de ulike fiskeartene, insektfaunaen og flora. Ble du svar skyldig? Mitt råd er at det arrangeres et større seminar med tema «Flom og miljø i Gudbrandsdalen».

Hvis vi løfter blikket litt, er det verd å merke seg et utsagn i GDs leder den 18. mai: «Det som har vært en debatt om tiltak og muligheter for sikring, må på et eller annet tidspunkt også bli en debatt om ansvar for skade». –Ja, hvem har ansvaret for at selv «ordinære» storflommer (2011 og 2013) påfører skader for titalls millioner kroner? Ettersom flommene ikke har økt i størrelse gjennom tidene, har det kanskje skjedd en gradvis utvikling i elvenær arealbruk? Har bebyggelse, næringsvirksomhet og infrastruktur blitt etablert stadig nærmere inntil elvene og bekkene?

Et lite omtalt perspektiv i denne sammenheng er erkjennelsen av hvilke arealer som faktisk oversvømmes ved store flommer. Kan det være slik at erfaringene fra tidligere flommer har kommet i skyggen av areal- og utviklingsbehovet? Dersom det er slik at boliger, næringsvirksomhet og infrastruktur har blitt etablert stadig nærmere elvebredden de siste tiårene, hadde det vært interessant å finne ut hvor stor vannføringen i Lågen må være før den begynner å påføre skader.

Et søk i mediaoppslag, lokalhistorie og forsikringsutbetalinger vil kunne avdekke om skader oppstår ved lavere vannføringer i nyere tid sammenlignet med eldre tider. I så fall har noen ledet an en prosess som har gjort boliger, næringsbygg og infrastruktur mer sårbare over tid. Kanskje det viser seg at arealplanleggerne i den enkelte kommune har tillatt utbygging og virksomhet i det som egentlig er ei usikret flomsone? I så fall har gammel-ordførerne noe å svare for!

Morten Kraabøl, Fagleder i akvatisk økologi, Multiconsult, Fåberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags