Flomfare: - Løsningene omfatter flytting av boliger og næringsvirksomhet

Av
DEL

debatt 
I gd.no den 22. mai presenteres en oversikt over hvilke vassdragsnære områder i Gudbrandsdalen som blir rammet ved ulike flomnivåer. Disse flomsonene burde gi grunn til ettertanke, fordi det i nyere tid er etablert boligområder, næringsarealer og infrastruktur i alle disse sonene. Videre er det helt sikkert at bygninger og andre etableringer i flomsonene kommer til å bli oversvømt gjentatte ganger i fremtiden.

Når det gjelder flomvannstander i Mjøsa, opplyses det at flomrelaterte skader inntreffer allerede ved en vannstand som ligger 50 cm under nivået for en 10-års flom! Dette burde også gi grunn til ettertanke. Det hadde derfor vært veldig interessant å få vite hvilke vannføringer/vannstander som gir «begynnende skadenivå» for hver kommune langs Lågen, og i hvilken grad dette er hensyntatt i planprosessene frem til godkjente byggeplaner.

I GD den 29. mai intervjues fagekspertise med erfaring fra Tyskland. Her bekreftes det som er godt kjent blant oss som jobber med vann og vassdrag, og som vi har forsøkt å formidle tidligere: - Lokale uttak av grusmasser gir ubetydelig og kortsiktig senkning av lokalt flomnivå. Denne kunnskapen er godt etablert og velkjent i fagmiljøene. Det er derfor urovekkende at det fortsatt ser ut til å bli vanskelig å innta en konstruktiv og faglig basert tilnærming i flomdebatten. Omfanget av flomskader skyldes først og fremst at kommunal arealplanlegging ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til kjente og forutsigbare flomnivåer. Denne feilen har inntil nylig banet vei for masseuttak uten reell flomdempende effekt i samfunnsmessig sårbare områder, og som i tillegg har påført miljøskader.

En mer konstruktiv tilnærming tilsier at lokal kunnskap må integreres bedre med fagkunnskap, og tiltakene må innrettes etter to hovedmålsetninger;

1) Gi reell sikring av de mest sårbare bolig- og næringsarealer som er anlagt for lavt i flomutsatte områder. Løsningene omfatter flytting av boliger og næringsvirksomhet, eller i kombinasjon med omfattende sikring med flomvoller;

2) Etablering av flomvoller bør gjøres etter prinsippet om å gi rom til elva i flomsituasjoner. Det vil bety fortsatt oversvømming av den mest elvenære flommarka, og at det bygges tilbaketrukne flomvoller som holder oversvømmelsene ute fra de mest sårbare områdene under storflommer. Dette vil ivareta mange miljøverdier.

Løsningene vil ikke fullt ut sikre både samfunn og miljø, men det er etter min vurdering et stort potensial for å oppnå bedre og mer avveide løsninger ved å koble fagene biologi og hydrologi sammen med lokal kunnskap. Uansett er det viktig å erkjenne at det er de gamle planprosessene i de enkelte kommunene som er den viktigste årsaken til at flom medfører skade.

Morten Kraabøl, Lillehammer, biolog


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken