Folk dør av omorganisering

Demonstrasjon mot nedlegging av Granheim lungesykehus 22. mai 2019.

Demonstrasjon mot nedlegging av Granheim lungesykehus 22. mai 2019. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Da Ullevål, Aker, Radiumhospitalet og Rikshospitalet ble slått sammen til Oslo Universitetssykehus, OUS, for ti år siden, var det ti pasienter som døde av omorganiseringen. Syke mennesker ble nemlig flyttet rundt uten at journalene fulgte med og uten at noen hadde oversikt og ansvar for den enkelte pasient. Oppdraget var å gjennomføre ei omorganisering, ikke å ivareta pasientene.

Problemet med omorganiseringene bunner i helseforetaksmodellen som Ap oppretta da de satt alene i regjering i 2001. Foretaksmodellen bygger på New Public Management(NPM), altså hvor tanken er at offentlige virksomheter skal styres ut fra en forretningsmodell på samme måte som ei pølsebu; hvor omsetning, «varepris» og kostnader står i fokus, mens helhetlig og god pasientbehandling er underordnet.

Med innføringa av foretaksmodellen tok Ap sykehus, ambulanse og pasienttransport bort fra folkevalgt styring. Makta til å bestemme over sykehuspolitikken ble nærmest i det stille overlatt til de lukkede styrerommene - til en håndfull mennesker – som alle tilhører samfunnseliten.

Gigantlønningene til lederne i helsebyråkratiet bør være grunn god nok, selv for Ap, til å avvikle modellen.

Slik systemet fungerer, vil til enhver tid sittende helseminister, nå Bent Høie (H), i grunnen kunne styre styrene såpass at mye av makta må sies å ligge hos ett enkelt menneske, helseministeren.

Så skal vi huske at en minister ikke er en tillitsvalgt. Han sitter på en jobb det ikke er andre kvalifikasjonskrav til enn at du må ta telefonen om statsministeren ringer. Det er høyere krav for å bli renholder i dette landet enn til å bli statsråd. Til og med RBK-trener Nils Arne Eggen ble tilbudt ministerpost i den regjeringen som vedtok å overføre ansvaret for norsk sykehuspolitikk fra de folkevalgte til styre og minister.

Senterpartiet stemte mot foretaksmodellen da den ble behandlet i Stortinget i 2001. Motstanden økte etter hvert som de alvorlige konsekvensene av modellen ble tydeligere.Før stortingsvalget i 2013 lovte Høyre å skrote den dersom de kom til makta. Høyre kom til makta, men helseminister Høie fikk snart smaken på å sitte med all makt over sykehuspolitikken. Høyre brøt valgløftet sitt. Suget etter makt ble sterkere enn lojaliteten til pasientene.

Sp har likevel ikke gitt opp kampen mot modellen, og både i 2015 og senest i april 2019, fremmet Sp forslag om skroting.

Vi har støtte både av legeforeningen, sykehusansatte, ambulansepersonell, ikke minst pasienter og pårørende. Men Ap, og nå altså også Høyre, knuger den fortsatt til sitt bryst.

Jeg møtte ordfører Høistad (Ap) i Gausdal, da jeg i mai i år var på Granheim lungesykehus og demonstrerte mot nedlegging. Jeg benytta anledninga til å si til Høistad at Aps foretaksmodell ene og alene var grunnen til at vi begge stod der; at nedlegging av Granheim lungesykehus aldri hadde skjedd dersom folket hadde fått bestemme.

Hilde Jorunn Hoven, Lillehammer, listekand. (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags