Forstår fylkesmannen egentlig tida vi lever i?

Av
DEL

leserinnlegg
Det er rystende å høre på radioen at Fylkesmannen i Innlandet krever rivning av Mjøsbrua. For det er klarlagt at dagens Mjøsbru har så lang restevne at den med enkelt vedlikehold kan vare i mange år til. Det er ei fullgod bru – også i framtida.

Fylkesmannen burde heller gjøre motsatt; kreve at man beholder dagens mjøsbru og skrinlegger planer om ny motorveg. Og uansett; om motorvegbrua likevel blir bygget, må for all del dagens bru likevel ikke rives, men stå der som et bompengefritt alternativ og for beredskapens skyld.

Jeg mener det er forkastelig å rive det som fungerer, for å bygge nytt. Det er et sterkt signal når det er selve fylkesmannen, rettssikkerhetsgarantisten for folk og natur, – klima- og miljøvernmyndigheten i Hedmark og Oppland, som forfekter et slikt syn.

Den samme kjøp og kastmentaliteten som fylkesmannen forfekter, ser vi forresten på Rosenlund, i fylkesmannens eget kontorbygg: Vi leser i avisa om at den nye kontorbygget som er splitter nytt, bare fire år gammelt, stenges og kontorlokalene tømmes, rives og bygges om for minst 32 millioner for skattebetalernes regning. Kontorvegger, møbler og kontorrekvisita kan man se fyller opp container etter container når man kjører forbi nybygget. Og varebil på varebil vil etter hvert kommer med nytt byggemateriell og nye møbler, for å erstatte det nye som er kasta.

Det er et sterkt signal fra miljø- og klimamyndigheten når han velsigner bygging av en 44 km lang firefelts motorveg som blant annet vil gå tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat. En veg vi ikke har bruk, vi ikke har råd til og kloden ikke tåler klimaavtrykket av.

Man kan spørre seg om Fylkesmannen egentlig har tatt innover seg at Norge er et land i verden? At verden i 2019 står overfor alvorlige utfordringer knytta til forbruk og global oppvarming som blir tydeligere og mer alvorlig for hver dag som går?

Eller om han er rammet av allmenningens tragedie, hvor han tenker at de andre, ikke jeg, får ta ansvaret for å løse felles problemer?

For for hver ny milliard som sløses bort på motorveg og andre fallossymboler vi ikke trenger, blir Norge mer oljeavhengige.

For har fylkesmannen tatt innover seg at selv om oljefondet er stort, over 9 000 milliarder er det i realiteten ikke høyere enn pensjonsforpliktelsene som staten har. At norske innbyggere i realiteten er Europas fattigste folk, fordi vi har høyest gjeld av alle ut fra inntekt? At pengene vi har mellom hendene ikke er penger vi eier, men som vi har lånt fra framtida? At for vanlige arbeidsfolk med vanlige inntekter og for næringslivet, vil bompengebyrden som følger av motorvegen, bli tung å bære.

At når staten bruker 5 800 millioner kroner på å bygge en sterkt ødeleggende motorveg vi ikke trenger og i tillegg bruker ytterligere penger på å rive ei verdifull mjøsbru vi faktisk trenger, vil det si at det er blir 5 800 millioner mindre i fellesskapskassa andre formål, slik som å lønne sykehuspersonell, brilleglass til svaksynte barn og migrenemedisin.

At verdens fornybare ressurser var oppbrukt allerede 29. juli i år? To måneder tidligere enn for 20 år siden? At Norges «overshoot-day» allerede var 18. april?

At konsekvensen av vår økologiske overskridelse er blant annet global avskoging, at fiskebestander forsvinner, tap av biologisk mangfold, vannmangel, jorderosjon, luftforurensning og klimaendringer? Som fører igjen til ekstreme værhendelser, som tørke, flom og store branner.
At vi har allerede mistet mer enn 60 % av ville dyr siden 1970 og FNs naturpanel anslår at én million arter – både dyr, planter, insekter og annet – står i fare for å bli utryddet? At det faktisk er alvorlig fordi naturen og artene i den skaffer oss alt vi trenger for å leve – som rent vann, ren luft, mat, materialer og medisiner?

Det står i et merkelig lys at det er den samme Fylkesmannen som går for motorveg, sitter i førersetet for det grønne skiftet.

At det er den samme fylkesmannen som for noen uker siden gikk ut og proklamerte at han nå ville begynne å skulle lytte til barn og unge i Hedmark og Oppland og sikre at de skal bli hørt og få reell innflytelse. Men det kan hende han ser sakene i et nytt lys når han oppdager at ungdommen han skal lytte til, er den generasjonen som støtter Greta Thunbergs klimakamp og som streiker for klima. Det er i alle fall grunn til å håpe.

Hilde Jorunn Hoven, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags