I oktober 2015 la forsvarssjefen fram sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Der foreslås det at Heimevernets Skole- og Kompetansesenter (HVSKS) på Dombås skal flyttes til Værnes mellom 2017 og 2020.

Regjeringen skal legge fram sin langtidsplan for Forsvaret for Stortinget, som så fatter vedtak om Forsvarets struktur. Etter planen skulle Stortinget fatte vedtak nå i juni 2016, men Forsvarets langtidsplan kommer ikke til behandling i Stortinget før sommeren.

I praksis starter behandlingen av planen tidligst opp i oktober 2016. På samme tid blir statsbudsjettet for 2017 lagt fram. I 2017 er det valg. Jeg sier det ikke, men du må gjerne tenke det; ikke bli overrasket om Stortinget bruker noe tid på å bestemme seg.

Tiden taler nå til fordel for at HV-skolen blir på Dombås. Den har sine 50 ansatte. Den er oppdatert. Den har plass og utstyr til formålet. Den kan levere. I motsetning til på Værnes, hvor det må investeres betydelig dersom både HV-skolen og Luftforsvarets befalsskole og tekniske utdanning skal flyttes dit.

Men over tid er det ikke tiden som skal sikre HV-skolen på Dombås. Det er egenverdien av Heimevernet som skal sikre den. Heimevernet utgjør cirka 70 prosent av Forsvarets styrker, men belaster bare tre prosent av det totale forsvarsbudsjettet.

I deler av landet har Forsvarsbygg flere ansatte enn Forsvaret har i operativ tjeneste. Et Forsvar bygd på vaktmestere er ikke Venstres forsvars- og sikkerhetspolitikk. For å være rustet til debattene i Stortinget om Forsvarets langtidsplan har vi derfor satt ned et forsvarspolitisk utvalg.

Mange tegn i tiden sier oss at det, dessverre, er nødvendig å satse på militær forsvarsevne og nasjonal sikkerhet de neste tiårene. Ett av spørsmålene blir om vi skal bruke mer penger på dette. Et annet blir hvordan vi skal bruke pengene. Forholdet til NATO, utviklingen i Arktis og nordområdene samt i Russland vil prege vurderingene vi skal gjøre og valgene vi skal ta.

Grunnlagene fra forsvarssjefens råd viser at det er store etterslep i Forsvaret, og at endringer i trusselbildet og den teknologiske utviklingen gjør at det kreves større endringer i Forsvaret. Dagens struktur er allerede underfinansiert med 180 milliarder kroner i et 20-års perspektiv, innleder rådet med.

Forsvarssjefen foreslår å redusere Heimevernets stab fra 42 000 til 30 000. Det skal mye til for at Venstre og jeg blir med på en slik nedbygging. Tvert imot vil vi nok heller gå inn for å øke antallet i Heimevernets stab.

Norge har en høyt utdannet befolkning og med nokså god fysikk. Kombinasjonen smart og sterk er god. Mange ser på Heimevernet som en overlevelse fra fortida. Det kan godt bli en overlevelse for framtida, om vi bruker det til å trene tilstrekkelig mange nok, lite nok – men godt nok – uten at det koster oss altfor mye.

Noen tror at den største trusselen for HV-skolen på Dombås er en oppbygging av Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Jeg vil snarere hevde at det er en gjensidig mulighet ingen andre deler av landet kan mønstre. For framtidas Heimevern må like naturlig kunne operere i et digitalt skytefelt av trusler og sabotasje, som de skal ligge bak en sandsekk og vokte oss. Her har Gudbrandsdalen rett og slett en gylden anledning til å tilby varierte opplærings- og treningsforhold for framtidas heimevernssoldater.

Det nye Forsvaret skal i støpeskjeen. Det er viktig at vi i innlandet deltar i debatten. Heimevernet og Cyberforsvaret er bare en liten del av det. De store investeringene handler om luft, sjø og hær. Er det så opplagt at vi skal investere i flere kampfly? Og er det så opplagt at de skal være stasjonert i Norge, i det hele tatt?

Dette og mye annet kommer det til å bli store debatter om de neste årene. Enn så lenge setter jeg alle HV-penga på Dombås.