Garantiinntekt vil presse minstelønnen ned

Inntektsutvikling: Ingen av de foreslåtte modellene vil sikre inntektsutvikling bedre enn dagens system, skriver Jørund Hassel. Foto: Stian Lysberg Solum

Inntektsutvikling: Ingen av de foreslåtte modellene vil sikre inntektsutvikling bedre enn dagens system, skriver Jørund Hassel. Foto: Stian Lysberg Solum

Av
DEL

Leserinnlegg
Tenketanken Civita har i disse pandemitider tatt til ordet for innføring en ny velferdsmodell – med en «garantiinntekt» som virkemiddel.

For å sikre en inntektsutvikling og fordelingspolitikk gjeldende for alle, i takt med lønns- og prisstigningen for øvrig, gjennomføres det årlige trygdeoppgjør, og justeringer på sosiale ytelser.

Trygdeoppgjørene følger lønnsutviklingen/modellen i tariffoppgjøret for privat sektor. Med tariffoppgjørene følger en streikerett, som sikrer arbeidstakere en lønnsutvikling, basert på verdien av produksjonsveksten. Denne modellen sikrer dermed trygdemottakere en årlig inntektsutvikling.

Som et ledd for å bryte denne måten å fastsette trygder og stønader på, har arbeidsgiversiden, tenketanker og politiske partier på høyresiden tatt til orde for innføring av blant annet ordninger som minstelønn, borgerlønn, garantiinntekt og levelønn.

Minstelønn fremstår først og fremst som et virkemiddel for å svekke organisasjonsretten og fagforeningene.

Erfaringen med politiske fastsatte minstelønninger, der slike er prøvd, er at det går lang tid (år) mellom hver justering. En annen side er at minstelønnssatsene ofte er så lave, at det offentlige må gå inn med tilleggsytelser, eller at arbeidstakere må ha flere jobber for å kunne få ei lønn som er til å leve av.

Borgerlønn er blitt lansert med påstand at det er en mer rettferdig og riktig velferdsordning.
Finland innførte forsøk med borgerlønn i 2017. Ytelsene lå på ca. 5 400 kroner pr. måned. Forsøket er så lite vellykket, at det avsluttes før prøveperioden er over.

I disse dager lanserer Civita en velferdsmodell med garantiinntekt. En måte å lese den på, er at staten vil fastsette en minste inntektssum (garanti) – en inntekt som også kan være statsstøttet.

En slik måte å fastsette inntekt på, vil trolig presse etablerte lønnssystemer nedover, spesielt minstelønningene. Ordningen ligner mye på dagens bruk av vikarbyråer i den hensikt å utkonkurrere faste ansatte. Civita forslår for øvrig en garantiinntekt på 250 000 kroner pr. år.

Levelønn er ganske lik ordningen med garantiinntekt, bare at her vil staten gå inn med en jobbgaranti i tillegg. Her vil staten fastsette en minstelønn, hvor private arbeidsgivere minst må tilby samme lønnen eller mer for å få tilgang på den samme arbeidskraften.

Siste kjente tall for fastsettelse av medianinntekten – er fra 2018. EUs fattigdomsgrense er satt til 60 prosent av medianinntekten. I 2018 utgjorde 60 prosent medianinntekten 328 392 kroner pr. år – til sammenligning.

Konklusjonen er dermed at ingen av de foreslåtte modellene vil sikre inntektsutvikling til verken arbeidstakere, eller trygde-/stønadsberettigede, bedre enn dagens system.

Jørund Hassel, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags