«Gausdal framsto som et kulturelt og politiske sentrum i Norge»

Familiebildet fra Halvorslia ca 1890. Midt i bildet, sittende, fra høyre, Christopher Bruun, hans mor Lina Bruun og kona Kari, født Skar. Familiens husholderske står mellom Lina og Kari.Bakerste til venstre står eldstejenta Thea født i 1873, helt til høyre Margit f. 1875, gift med Klaus Sletten. Barna i fremste rekke fra venstre er Ragnhild 1877, Petter 1881, Sigrid 1878, Olav 1882. På fanget til Line sitter tvillingene Ingebjørg og Signe, født 1886. Fem av barna døde etter at familien flyttet til Kristiania, i årene mellom 1897 til 1907. Ragnhild 1897, Petter 1899, Olav 1900, Ingebjørg 1905 og Sigrid 1907.

Familiebildet fra Halvorslia ca 1890. Midt i bildet, sittende, fra høyre, Christopher Bruun, hans mor Lina Bruun og kona Kari, født Skar. Familiens husholderske står mellom Lina og Kari.Bakerste til venstre står eldstejenta Thea født i 1873, helt til høyre Margit f. 1875, gift med Klaus Sletten. Barna i fremste rekke fra venstre er Ragnhild 1877, Petter 1881, Sigrid 1878, Olav 1882. På fanget til Line sitter tvillingene Ingebjørg og Signe, født 1886. Fem av barna døde etter at familien flyttet til Kristiania, i årene mellom 1897 til 1907. Ragnhild 1897, Petter 1899, Olav 1900, Ingebjørg 1905 og Sigrid 1907.

Av

Gausdal framsto som et kulturelt og politiske sentrum i Norge. Kristiania-eliten raste og Morgenbladet harselerte: «Ved profetskolen i Gausdal, hvor Vis-Knut i sin tid var den eneste sandsiger, er der nu en hel flok af store og små profeter.

DEL

kronikk 
17. juli 2020 er det 100 år siden folkehøgskolepioneren og teologen Christopher Bruun døde. Han var født i Kristiania i 1839. Faren døde allerede i 1843, og moren Lina tok med seg Christopher og hans to yngre søsken Peter og Thea, til sine foreldre i Vang på Hedmarken. Begge søsknene døde tidlig, Peter i Roma i 1864, søsteren Thea i 1865.

I 1850 flyttet Lina og barna til Lillehammer. Her gikk Christopher på latinskolen, hvor religionslæreren Rønneberg var en viktig inspirator. Etter eksamen bestemt han seg for å studere teologi, antakelig for å oppfylle morens sterke ønske. Påvirkningen fra den danske filosofen Søren Kierkegaard hadde imidlertid lært ham til å «være varlig med at blive prest», så prestegjerningen ble satt på vent. Fram til 1867 var Bruun opptatt med studie- og reisevirksomheter i utlandet.

Utbruddet av den dansk-tyske krigen i 1864 førte til at Bruun melde seg som frivillig soldat, og kjempet sammen 140 andre nordmenn for å forsvare Sønderjylland, under det viktige slaget ved Dybbøls Skanse. Han var en god skytter, men fikk beskjed om ikke «å irritere fienden». Under sine mange reiser stiftet han bekjentskap med de grundtvigianske folkehøgskole i Danmark. Det var starten på hans vei til folkehøgskolen.

Høsten 1867 vandret han og vennen Kristian Horne fra Romedal nordover Gudbrandsdalen for å finne et passende sted å begynne. De gikk med «Skræppe paa Ryg» og for det meste barbent. Til slutt endte de opp i Sel, på gården Romundgård, hvor det så «saa velsignet uciviliseret ud, at vi blev enige om at slaa os ned der». I oktober 1867 åpnet de for elevene. Kvelden i forveien lå Bruun på kne i en krok, i dødelig angst for hvordan det skulle gå. Det gikk bra, «en Dag om Senn» skriver Bruun.

Bondesønnene strømmet til. Blant de første var Ivar Blekastad, fra Sel, Eiliv Ofigsbø og Olav Aukrust fra Lom og Andreas Austlid fra Gausdal. I 1871 flyttet skolen til Østre Gausdal, først til Fykse, så til gården Bø, og i 1875 sto den nye skolen klar med eget nytt hus, men det inspirerende navn «Vonheim», med Aulestad som nærmeste nabo.

I 1878 utga Bruun Folkelige Grundtanker, som for mange av hans elever ble viktigere enn selve Bibelen. Gausdal framsto som et kulturelt og politiske sentrum i Norge. Kristiania-eliten raste og Morgenbladet harselerte: «Ved profetskolen i Gausdal, hvor Vis-Knut i sin tid var den eneste sandsiger, er der nu en hel flok af store og små profeter. De fire store: Bjørnstjerne Bjørnson, Christopher Bruun, Kristoffer Janson og Frits Hansen, ere bekjendte over det hele land.».

Bruun hadde utsatt planene om å bli prest, men i 1893 søkte han en prestestilling i Kristiania, i Johannes menighet. Familien beholdt den lille gården Halvorslia, og var viktig for dem alle. Ivar Blekastad og kona Torø Ofigsbø fra Lom, hadde flyttet til Gausdal. Den gode kontakten skrev han ganske så muntert og selvironisk om i 1899: «Folkehøiskolen kommer jeg visst aldrig mer til at tænke på for min egen Del. Jeg kunde have sluttet 10 Aar før jeg gjorde det. Men jeg var meget upraktisk og dum», og legger til, at i Gudbrandsdalen vil jeg ikke lenger tale, der hadde han talt.

Bruuns giftet seg 1872 med den 12 år yngre Kari Skar fra Øyer. Bruun kjente godt til broren Johannes fra skolegangen på Lillehammer og den yngre broren Mathias ledet skolen gjennom 1880-tallet. De fikk åtte barn, men etter at de flyttet til Kristiania døde fem av dem sin beste ungdomstid, i perioden 1897 til 1907. Det er mange brev fra denne perioden både fra Christopher og Kari. I 1907 skrev hun til en dansk venninne «Det er så deiligt at tænke på vore avdøde og Guds nåde mod dem. Ragnhild står for mig i Døden som den yndigste brud, Petter som den stærke kjempe, Olav en blanding av barn og fugl. Ja gud giv os alle at mødes glad engang i det evige hjem. Lengselen etter de døde barn er voldsom. Vi gamle sitter også med kun vor syge yngste datter Signe til opmundtring, her hvor før alle stuer var fulde. Men vi lever også i håp om det store gjensyn da sorg og nød ikke findes mere, men alt forener sig i Lov og takk og pris», fra leiligheten i Hansteens gate 9. Fortsatt i Hansteens gate 9.

Båndene til Blekastad-familien var viktig hele veien. Kunstmaleren Halvard Blekastad var nest eldste sønnen, og han mintes på sine eldre dager den vakre hagen i Halvorslia. Den framsto som selveste paradiset, med vakre, lyse barn som det var uendelig morsomt å leke med. «Det var gutane Petter og Olav og ein heil flokk ljose småjentor, alle friske og glade». Blekastadbarna som var om lag på samme alder var inderlig glade i dem, og så på den som «nokon høgare skapningar». Ingen kunne ane den gangen at Kari og Christopher hadde «fostra opp mange vakre englar for himmelens rike», skriver Milada Blekastad, kona til Halvard.

Familien Bruun var for alltid knyttet til Gausdal og Halvorslia. Det var her han sovnet stille inn etter et kort sykeleie, 81 år gammel, den 17. juli 1920.

Knut Aukrust,

professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags