Gratis skolemat = økt eiendomsskatt?


OSLO 20030814
Delikat og sunn skolemat. Slik bør maten se ut for å vekke appetitten. Men ser maten så delikat ut etter flere timer i skolesekken? På bildet en grønn salat med skinke, grovt rundstykke og et glass juice (appelsinjuice) som tilbehør. 
Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX

OSLO 20030814 Delikat og sunn skolemat. Slik bør maten se ut for å vekke appetitten. Men ser maten så delikat ut etter flere timer i skolesekken? På bildet en grønn salat med skinke, grovt rundstykke og et glass juice (appelsinjuice) som tilbehør. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Undersøkelser viser at 86 % av alle elever i grunnskolen har med seg matpakke hjemmefra, og jeg mener vi må ha såpass tillit til at de vi overlater barna våre til hver eneste dag, klarer å fange opp de som gjentatte ganger går sultne ut i storefri.

Lærerne er ikke positive til innføringen av gratis skolemat, i alle fall ikke dersom dette går på bekostning av undervisningstiden og ressursene i skolen ellers! For meg, både som mor og som politiker, er det mye viktigere at kvaliteten på undervisningen er så bra som mulig, at læringsmiljøet er godt og at mine barns psykiske helse blir ivaretatt. Så får min plikt og ansvar som forelder i det minste være å sørge for at mine barn har med seg nok næringsrik mat på skolen hver dag. Hvor mye ansvar skal man frata foreldrene? Like muligheter til solid og god utdanning utjevner sosiale forskjeller, ikke hva man spiser!


Valgkampen byr på nok av valgflesk, mens gjennomføringen ofte uteblir. Kommunaløkonomi handler om prioriteringer, og det handler om lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunen er f.eks. lovpålagt å sørge for tilstrekkelig kvalitet og oppfølging i eldreomsorgen, mens gratis skolemat definitivt kommer inn under kategorien bør. Min mening er derfor at vi ikke kan sette gratis skolemat som en prioritering når vi har eldre som står på venteliste for å få sykehjemsplass, og slettes ikke rom for både begge deler med de midlene kommunen i dag har til disposisjon. Vi i Øyer Høyre ønsker oss en alternativ løsning med kantine på ungdomsskolen, slik at foreldrene og elevene selv kan velge hvilken løsning de ønsker når det kommer til skolemat, og det kan innføres en ordning som favner de som faller utenfor.


I kommunalbudsjettet for 2019 er det budsjettert med 4 nye plasser på Øyer Helsehus. Prislapp: 3,4 millioner. Sist jeg fikk tall ifra ventelistene på Øyer Helsehus sto det 10 eldre i kø for fast plass. Disse 4 plassene er derfor bare en spe begynnelse på å få bukt med denne ventelisten, samtidig øker antallet eldre i kommunen. Man trenger ikke være svært god i matematikk for å forstå at dette vil utgjøre betydelige driftskostnader for kommunen i årene som kommer!

Tallene som arbeidsutvalget har kommet frem til ved alternativet for gratis skolemat hvor tilberedning av maten skjer ved Øyer Helsehus strekker seg til nesten 3,9 millioner. Alternativet med å ruste opp kjøkken og ansette egen grunnbemanning på skolene i kommune oppfatter jeg som lite gjennomførbart i praksis, samt at prislappen her nok også vil bli langt mer enn de presenterte 2,3-2,4 millioner når alle reelle kostnader og faktorer er tatt med i regningen. Dersom vi finner rom i budsjettet til en økning av de kommunale driftskostnadene ved innføring av skolemat mener jeg det er åpenbart hvor disse midlene bør brukes, nemlig til å jobbe for full utnyttelse av et stort og nybygget helsehus på Tretten!


Hvor skal kommunen hente midlene til å både gratis skolemat og til å fjerne ventelistene på Øyer Helsehus? Vil løsningen være, som den ofte er, å øke eiendomsskatten? Eiendomsskatt er en veldig lettvint løsning der man bare laster utgifter over på innbyggerne! Jeg er enig i at vi skal beskatte inntekt som medfører betalingsevne, men eiendom er verken en inntekt eller noe du kan betale skatt med!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags