Har du det trygt og godt på skolen?

Altfor mange elever vet ikke hvordan de skal si ifra, hvem de skal si ifra til eller om de skal si ifra i det hele tatt, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.

Altfor mange elever vet ikke hvordan de skal si ifra, hvem de skal si ifra til eller om de skal si ifra i det hele tatt, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.

Av
DEL

aktuelt 
Ansatte i skolen og foreldre må spørre alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole om de har det trygt og godt på skolen. Spørsmålet må gjentas hver dag.

Noen elever føler at skolemiljøet er trygt og godt uansett hva som skjer. Også under koronapandemien. For andre vil det å gå til og fra skolen, det å være ute i friminuttet, å si noe høyt i klassen eller samarbeide med andre elever oppleves som utrygt.

Barn og unge er forskjellige. Det er derfor viktig at vi vet hvordan elever har det og hva de trenger for å kjenne seg trygge. Svarer en elev at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt, har skolen plikt til å sette inn egna tiltak, selv om resten av klassen skulle svare noe annet. Endringen av kapittel 9a i opplæringsloven betyr at den enkelte elevs subjektive opplevelse av skolemiljøet vektlegges tydeligere. Det kan ikke sies for ofte at det er lovstridig å bagatellisere elevenes opplevelse. Det er nulltoleranse mot alle krenkelser som mobbing, diskriminering, rasisme og vold.

Mesteparten av alle krenkelser skjer når voksne ikke er til stede, på digitale flater, i gangene, i garderoben, på skoleveien og i skolegården. Mobbing er vondt og ofte tabubelagt. Det kan være vanskelig å fortelle at en blir stengt ute fra vennegjengen, slengt dritt til på skoleveien eller utsatt for mobbing på nettet.

Altfor mange elever vet ikke hvordan de skal si ifra, hvem de skal si ifra til eller om de skal si ifra i det hele tatt. Mange er redde for å ikke bli trodd eller at mobbingen blir verre hvis voksne får vite om det. Noen er redde for å bli stemplet som sladrehank hvis de forteller det til noen, andre ønsker ikke å skuffe eller bekymre foreldrene sine. Det er derfor viktig at skoler, sammen med foreldrene, arbeider systematisk for å finne ut om elevene har det trygt og godt.

Vi ser en merkbar ny trend i internasjonal forskning som i større grad enn tidligere legger vekt på sosiale aspekter av forståelsen av mobbing. Forskningen beskriver mobbing som et komplekst sosialt fenomen, som ikke kan forklares ut fra individuelle forutsetninger hos den som mobber eller den som blir utsatt for mobbing. Mobbing blir forklart som sammensatt, og årsakene kan være utfordrende å få øye på hvis vi kun retter blikket mot enkeltindivider.

Et trygt og godt skolemiljø er den beste vaksinen mot utrygghet og mobbing. I inkluderende skolemiljøer definerer ikke de voksne elevenes handlinger som «aggressive eller slemme», eller støtter sårbarhet med: «ta deg sammen». Der handler det om at de voksne er ansvarlige for å forebygge at mobbing skjer, for å avdekke de sosiale prosessene som er på avveie, for å stoppe uønsket atferd og for oppfølging der vi ser at barn og unge trenger ekstra veiledning i å håndtere både egne og andres følelser. Da ledes vi voksne fra å stille spørsmålet; «Hva er det som er galt med eleven?», til å spørre «Hva er det i miljøet rundt eleven som gjør at det går galt?».

Skolen har plikt til å sørge for at miljøet på skolen er bra for elevenes helse, trivsel og læring. For å greie dette er skolen og foreldrene nødt til å samarbeide. Vi må spille på samme lag og må ta et felles ansvar for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Elevenes sosiale og faglige læringsutbytte henger klart sammen med foreldrenes deltakelse i skolemiljøet. Derfor kan vi si at elever har det best med aktive og engasjerte foreldre som tar del i skolehverdagen.

Det kan være krevende å være aktive og engasjerte foreldre i en travel hverdag. Men alle foreldre har gode muligheter for en positiv innflytelse på egne elevers utvikling og læring. Forskning viser at barn og unge av foreldre som samarbeider godt med skolen og har et godt forhold til lærerne, trives bedre på skolen og er mindre utsatt for mobbing.

Hva kan foreldrene gjøre?

  • Snakke positivt om skolen og samarbeide nært med lærere.
  • Vise interesse for det eleven gjør på skolen og hvordan de har det på skolen.
  • Prioritere og støtte opp om skolearbeid i hverdagen.
  • Delta i det som skjer på skolen som for eksempel på foreldremøter og utviklingssamtaler.
  • Ta på seg verv og delta på ulike arrangementer.
  • Sett i gang trivselstiltak i klassen og blant foreldrene. Det er viktig at foreldrene kjenner hverandre slik at de tørr å snakke sammen og er trygge på hverandre.
  • Bli kjent med de andre elevene i klassen og deres familier. Det er viktig at elevene vet at foreldrene snakker sammen om noen blir utsatt for noe ubehagelig eller vondt.
  • Være gode rollemodeller. Foreldre må være bevisste på hvilke holdninger og verdier de formidler hjemme.
  • Være en inkluderende og anerkjennende voksen når du møter andre elever i klassen eller på skolen.
  • Omtale alle på en positiv måte og fremsnakk de andre elevene.
  • Grip inn i konflikter med en gang og snakk med elevene om hva som er lurt å gjøre dersom de ser noen som blir utsatt for mobbing eller er mye alene.
  • Følg med på det som skjer på sosiale medier og hva elevene synes er spennende å holde på med på nettet.

God skolestart alle sammen!

Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags