Helse- og velferd er underbudsjettert

Av
DEL

Leserinnlegg
De fleste husker en valgkamp hvor Ap lovet Lillehammers innbyggere gull og grønne skoger. Ap hevdet at vi andre svartmalte situasjonen. Oppslutningen til Arbeiderpartiet sank, Ap styrer fortsatt kommunen med stø kurs i feil retning. Med seg har de SV, KrF og MDG og Venstre.

Lillehammer kommunes regnskap for 2019 demonstrerer dette. Flertallets målsettinger var et godt overskudd, oppbygging av fond og reduksjon av lånegjeld. Men driftsunderskuddet ble stort, fond måtte brukes og lånegjelda økte. Ingen av målsettingene ble altså nådd. Ikke engang ordfører klarer nå å beskrive kommunens økonomi som sunn. De forskjellige sektorene ser ut til å ha bra økonomistyring, bortsett fra helse- og velferdssektoren som bruker omtrent 80 millioner kroner mer enn opprinnelig budsjettert.
Innlegg i GD synliggjør på en god måte utfordringene.

Snart kommer den første testen på om hva det nye regimet har forstått. Første tertialrapportering bygger nok på samme lest som tidligere. Eventyr. I kjent stil må man nok starte arbeidet med å revidere det opprinnelige budsjett til det ugjenkjennelige allerede. Hvor er da økonomistyringen? Vi advarer mot at ordfører faller for fristelsen av å legge «skylda» på koronasituasjonen. Den har vært kostnadskrevende og det må synliggjøres. Kravet må selvfølgelig være at dette blir fullkompensert fra regjering og storting.

Det er altså nok en gang helsesektoren som ikke kan leve opp til sitt budsjett. Der de andre sektorene stort sett følger budsjett, overskrider helse- og velferd sitt, med lovmessighet. Denne sektoren utgjør nesten halvparten av hele kommunens driftsbudsjett.
Enten er helse- og velferd i Lillehammer kommune underbudsjettert, eller så er tjenestene feil dimensjonert og/eller organisert. Rødt har ofte påpekt at sannheten sannsynligvis er et sted imellom. Helse- og velferd er underbudsjettert og driver ikke godt nok!

Rødt reiser følgende konkrete spørsmål til ordføreren:
– Administrasjonen i helse- og omsorg har økt med en rekke stillinger. Dette står i sterk kontrast til budsjettvedtak som sa at kuttene skulle tas utenom førstelinjetjenestene og utenom Helsehuset og hjemmetjenesten. Hvor mange nye stillinger er opprettet? Hvor har man hentet dekning for disse?
– I tilknytning til Legevakten etablerte Lillehammer kommune akuttplasser for regionen, såkalte KAD-plasser. Her har det vært 15 prosent belegg i 2019. Hvordan kan det forsvares samtidig som man har betalt 20 millioner i dagbøter for å ha hatt utskrivningsklare pasienter liggende noen etasjer over i samme bygg?
Vi vil i den videre debatten følge opp dette med flere spørsmål.

Det er imidlertid en lærdom ordføreren kan dra av koronasituasjonen. Det går an å ta grep.
Det krever imidlertid en erkjennelse av at kommunen er i en økonomisk krise. Det er helse- og velferd som er hovedutfordringen. Etabler en krisestab for å komme ut av uføre. Og krisestaber må ledes av en handlekraftig ordfører. Dette er vårt råd.

Øyvin Aamodt og Eva Marie Mehling Mathisen, kommunestyrerepresentanter Rødt, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags