Høyhastighets bredbånd må bli like selvfølgelig som strøm

BREDBÅND: Skal Distrikts-Norge følge med i utviklingen og få vekst, må det satses på høyhastighets bredbånd også der det ikke er kommersielt lønnsomt, skriver Jon Arild Sagheim, leder i Gausdal Sp.

BREDBÅND: Skal Distrikts-Norge følge med i utviklingen og få vekst, må det satses på høyhastighets bredbånd også der det ikke er kommersielt lønnsomt, skriver Jon Arild Sagheim, leder i Gausdal Sp. Foto:

Av
DEL

Aktuelt 
Distrikts-Norge har de siste månedene opplevd at kommunikasjon og god nettforbindelse er helt avgjørende for å delta i nettmøter, hjemmeskole og hjemmekontor.

Vi har blitt et mere digitalisert samfunn. God nettforbindelse er helt avgjørende. De som ikke har, eller har et dårlig nett, blir sittende i bakevja og får trøbbel. Koronakrisen avslørte hvor stor nytte næringslivet og privatpersoner har av en god bredbåndsdekning.

Raskt og stabilt bredbånd er like viktig på bygda som i byen. Bosetting, næringsutvikling og eiendomspriser i distriktene er like avhengige av digitaliseringsstruktur som veinett, strømforsyning, vann og avløp. Skal en innbygger kommunisere med omverdenen er god nettforbindelse avgjørende.

I dagens samfunn må denne infrastrukturen på plass fortes mulig. Skal distriktene ha mulighet til å bevare eller skaffe flere arbeidsplasser, få økonomisk vekst og økt innbyggertall, må høyhastighets bredbånd til alle være like selvfølgelig som strøm.
Det samfunnet vi hadde før koronaen, kommer ikke tilbake, hjemmekontor og mere digitalisering er kommet for å bli.

Regjeringen har bevilget 75 millioner ekstra til Innlandet for å få fortgang på bredbånd. Det er bra, men det er ikke nok til å få utbygd høyhastighets bredbånd ute i distriktene, der det ikke er kommersielt lønnsomt for nettleverandører.

Skal Distrikts-Norge følge med i utviklingen og få vekst, må det satses på høyhastighets bredbånd også der det ikke er kommersielt lønnsomt

Senterpartiet har i lengre tid stått for en politikk som sikrer at Distrikt-Norge ikke skal lide fordi kortsiktige, privatøkonomiske interesser hindrer langsiktig verdiskapning. Derfor har Senterpartiet lenge krevd større offentlige bevilgninger til ikke kommersielle bredbåndsutbygginger. Bredbånd gir muligheter for desentralisering. Det vil gi verdiskapning ute i distriktene.
Det er mange områder i Innlandet med ingen, eller dårlig bredbånds dekning i dag.

Distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland (H), uttaler I Nationen 22 Juli at det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig å bruke opp til 12 milliarder på å bygge ut fibernett. Hun sier vi må slå fra oss fiber som alternativ for høyhastighetsnett til absolutt alle i hele landet. Hva er distriktsministeren råd, skal vi som har dårlig nett flytte til mere sentrale strøk? Det er trist at dette kommer fra selve distrikt- og digitaliseringsministeren.

I dag graves det mil etter mil rundt omkring uten at det finnes samhandling mellom forskjellige aktører. Det er skremmende. Når det først skal graves for eksempel vann- eller avløpsledninger, må alle aktører blir varslet slik at flere rør kan legges i samme grøft. Skal det graves seinere, blir det mye dyrere. Noe kunden må betale.
Den nye bredbåndsutbyggingsloven fra 1. Juli 2020 blir viktig. Vi som folkevalgte ute i kommunene må sørge for at bredbåndsutbyggingsloven blir etterfulgt slik at vi når målet med høyhastighets bredbånd til alle.

Skal Distrikts-Norge følge med i utviklingen og få vekst, må det satses på høyhastighets bredbånd også der det ikke er kommersielt lønnsomt.

For å lykkes må regjeringen, fylkeskommunen, kommunen, entreprenørene og nett leverandørene samarbeide, og regjeringen legge mer penger i potten!

Jon Arild Sagheim, leder Gausdal Sp

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken