Hva hadde Distrikts-Norge og nordmenn vært uten hyttelivet?

De viktige positive ringvirkningene av hytteutbygging er underkommunisert, skriver Hanne Velure.

De viktige positive ringvirkningene av hytteutbygging er underkommunisert, skriver Hanne Velure. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNå vil NINA-forskere «stikke hull på myten om lokal verdiskaping», og mener koronakrisen har vist at hyttefenomenet ikke er bærekraftig. NINA-forsker Bjørn P. Kaltenborn har over tid ytret seg negativt om norsk hyttebygging. Kronargumentet hans har tidligere vært «kraftig nedbygging av norsk natur». Det trengs en mer edruelig tilnærming der annen forskning tas inn. For hva hadde Distrikts-Norge og nordmenn vært uten hyttelivet?

Fotavtrykket til Norges nesten 500.000 hytter dekker kun 0,14 prosent – 1,4 tusendeler – av Norges fastland. Det norske hyttelivet har til gjengjeld åpenbare positive samfunnsmessige konsekvenser, både lokalt og nasjonalt, langt ut over det næringsmessige og økonomiske. Hytteutbygging er for mange utmarkskommuner en grunnpilar for bosetting og utvikling.

Kaltenborn viser til kommuneøkonomien og tjenesteproduksjonen i store hyttekommuner og her er jeg enig; Det må et annet politisk rammeverk til for å sikre bærekraft rundt hyttefenomenet slik at kommuneøkonomien avspeiler hvordan nordmenn faktisk lever sine liv.

Det særnorske hyttefenomenet er en av de viktigste motkrefter til avfolkning og attgroing – to av Norges største samfunnsutfordringer. Hyttefolket er rene vitamintilskuddet for distriktene. Det må man også i den helhetlige norske politikken ta inn over seg. I mange av landets distriktskommuner er folketallsutviklingen negativ og befolkningen aldrende. Men i ferier, helger og stadig mer også i midtuken, mangedobles folketallet eller – mer korrekt – brukertallet i distriktene.

Deltidsinnbyggerne er aktive, ressurssterke forbrukere og deltakere i lokalsamfunnene med et ekte hjerte for utvikling av lokalmiljøet. For lokale håndverks- og anleggsbedrifter, for lokale gardbrukeres tilleggsnæring er hytteeierne avgjørende viktige som inntekts- og eksistensgrunnlag.

Ved sin blotte tilstedeværelse som utenbygds personer gir hyttefolket positive impulser lokalt, og er også i så måte et viktig bidrag til levende bygder. Land og by bindes sammen på en flott måte. Hyttelivet bidrar til å fremme gjensidig forståelse og kunnskapsdeling, også om naturmangfold og bærekraftig bruk av naturen mellom by og distrikt.

Dersom bare halvparten av norske hytteeiere i stedet hadde kjøpt seg fritidsbolig i utlandet, kan man raskt tenke seg hvordan dette hadde slått ut på bruk av bil og fly i klimaregnskapet.

De viktige positive ringvirkningene av hytteutbygging er underkommunisert. Det samme er de utfordringer som reiser seg og som må løses, men ikke med statlige føringer mot og stopp i hyttebygging. I arealplanprosesser sorterer hytteutbygging ofte under «andre samfunnsinteresser» og som en motsats til «viktige nasjonale føringer mot nedbygging av natur». Det er for snevert. I mange distriktskommuner er det to-tre, helt opp til fem ganger så mange hytter som fastboliger og gjennomsnittlig brukertall per hytte er betydelig større enn per fastbolig. Forskere snakker om «flerhushjemmet» og «deltidsinnbyggere». Likevel teller ikke hyttefolket med. Hvordan hyttelivet bidrar positivt til levende bygder og motvirker ødelegging av norske distrikter og utfordringene som må løses, har altfor lenge gått under den politiske radaren.

Fenomenet reiser utfordringer rundt lokalisering, dimensjonering og finansiering av lovpålagt offentlig tjenesteproduksjon og infrastruktur. Helse- og beredskapstjenester men også stadig mer annen velferd må innrettes etter hvordan nordmenn faktisk lever sine liv. Den humankapitalen som hyttefolket utgjør bør samtidig i mye større grad dras inn i hyttekommunenes utviklingsarbeid og kommuneplaner. Behovet for en nasjonal hyttepolitikk tvinger seg fram – til beste for kommunens innbyggere, deltidsinnbyggere og til syvende og sist – hele Norge.

Hanne Alstrup Velure, leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning, Lesja

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags