Hva skjer med GD?

Av
DEL

leserinnlegg

Om noen dager kommer ferske tall fra Norsk Opplagskontroll som skal vise hvordan det står til med norske aviser og mediehus. Siden mange aviser, deriblant GD, har en tendens til å fortelle om stor framgang og fine tall, kan leserne ha nytte av en liten forklaring på hvordan minus kan bli pluss og mer til.

Siden sammenslåingen har GD mistet omtrent halvparten av papirabonnentene sine og er nede i drøyt 15 000.

For at det ikke skulle se så ille ut for norske papiraviser, godkjente Markedsforum i Norsk Opplagskontroll at det fra 2018 skulle telles på en annen måte. Digitale abonnenter skulle også telles. Ingen syntes det var unaturlig.

Det unaturlige var og er fortsatt, at begrepene «opplag» og «opplagstall» skulle få nytt innhold. «Vi benytter imidlertid fortsatt begrepene opplag og opplagstall selv om begrepene er endret», skriver Norsk Opplagskontroll i sin brukerhåndbok til avisene/mediehusene.

De nye opplagstallene vil med andre ord ikke være sammenlignbare med de gamle og kjente der et abonnement, enkelt sagt, var et årsabonnement til full pris. I GD sitt tilfelle snakker vi om drøyt 4000 kroner.

I den nye verden ble et abonnement et abonnement uavhengig av pris og lengde. Et abonnement og en opplagsenhet ble «tilgang til et produkt i et døgn», uavhengig av pris. Dessuten skulle abonnentene telles to ganger i året, muligens for å døyve smerten.

Ikke nok med det. Denne nye tellemåten gjør at de beundringsverdig detaljerte tabellene fra Norsk Opplagskontroll inneholder pussige greier. La oss ta GD for 1. halvår 2019 som eksempel. Da mistet avisen 570 papirabonnenter. Det kan synes mye, men Hamar Arbeiderblad mistet nesten 1000 papirabonnenter. GD fikk i samme periode 334 nye digitale abonnenter mens HA sanket inn 79.

Det fine er, at selv om GD mistet 570 papirabonnenter og bare fikk 334 nye digitale, så gikk opplaget opp med 280 abonnenter. HA derimot, gikk opp med bare 2. Kaffe og kake ble det på Hamar lell.

Når den relativt nytilsatte administrerende direktør og sjefredaktør Tom Martin Kjelstad Hartvigsen i GD lørdag 15. februar forteller at «De fire månedene jeg har vært i GD har antallet abonnenter økt med over 200 og stadig flere leser nettavisa vår», kan vi andre ikke gjøre annet enn å stusse. I første halvår 2019 økte de digitale abonnentene med 334, snaut 60 i måneden. Deler vi «over 200» på fire blir det drøyt 50 i måneden, det vil si en redusert økning som alle burde være forsiktige med å skryte av.

Likevel bør det ikke forundre noen om GD går fint fram om et par uker, selv om bedriften trolig har mistet ytterligere 500 papirabonnenter.

Spiller det noen rolle? Selvfølgelig. GD er vårt eneste virkedaglige nyhetsmedium i Gudbrandsdalen, for Gudbrandsdalen. Ikke bare leser leserne på nett og papir, de eier deler av bedriften gjennom sine mange aksjer. Ikke bare fortjener leserne relevant og riktig informasjon om hva som foregår i bedriften deres. Vi har rett til å vite hva som kommer til å skje med GD.

Det er et ubehagelig spørsmål.

Papiravisen er stadig oftere på rekordtynne 24 sider med inntil 15 egenannonser. Alt lokalt redaksjonelt innhold har allerede vært publisert på nett, og kan dermed ikke kalles nyheter. Det eneste som er ferskt er den høyt skattede travsiden, bridgespalten og tegneseriene.

Forrige torsdag var et lysglimt i mørket. På fronten nett var det ikke oppgitt alder på en eneste avbildet person. Etter at vår egen finne, forfatter og feminist, Sanna Sarromaa latterliggjorde denne GD-sære bruken av alder i et leserbrev tidligere i vinter, så har stadig færre «Lise (7) gikk til skolen» dukket opp.

Men fredag var Andreas (42), Amit (41) og Lisa-Marie (20) på plass på nett igjen.

Einar Odden, Øyer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags