Hvem skal betale for maten?

- Kjøttet, eggene og meieriproduktene som produseres må koste litt mer, og bonden må få lage kvalitet på de lokale forutsetningene, skriver MDG-toppen i Lillehammer og Innlandet.

- Kjøttet, eggene og meieriproduktene som produseres må koste litt mer, og bonden må få lage kvalitet på de lokale forutsetningene, skriver MDG-toppen i Lillehammer og Innlandet.

Av
DEL

leserinnlegg
Det er all grunn til å forstå frustrasjonen og skuffelsen til de 223 produsentene i Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdalen som har jobbet hardt for å skape et unikt produkt basert på lokale forutsetninger når deres produkt nå blir slaktet, pakket og solgt som et vanlig Gildeprodukt.

Stortinget har et vedtatt mål om at norsk mat skal produseres på norske ressurser, og da må vi dyrke mer menneskemat direkte. Kjøttet, eggene og meieriproduktene som produseres må koste litt mer, og bonden må få lage kvalitet på de lokale forutsetningene. En slik omstilling kan bedre ivareta håndverk- og matkultur, gjøre bonden stoltere og dyra lykkeligere. Kvaliteten på maten blir også bedre, så kunden vil også bli mer fornøyd.

Kjøttforbruket i Norge er ikke bærekraftig verken for helse eller klode. Vi må rett og slett endre kostholdsvaner, men folk vil nok fortsatt spise kjøtt i overskuelig framtid. Da må vi også betale prisen, for om ikke kunden vil betale, så må enten kloden, dyra eller bonden ta prisen. Ofte i en kombinasjon. Stor og effektiv produksjon fører til mer import, og bonden må ha fortjeneste på små marginer noe som i sin tur fort kan gå ut over dyrevelferd.

Spørsmålet er hvordan vi kan få til en endring når vi har blitt så godt vant til når kjøtt og meieriprodukter, fisk og egg er en hverdagsvare i butikkhyllene, bensinstasjonene og restaurantene flommer over av til en lav pris?

Det vi kan gjøre lokalt, er at det blir synlige utsalgssteder med lokalprodusert mat av høyeste kvalitet, der lokalt særpreg dyrkes. Vi kan også synliggjøre og tilrettelegge for REKO-ring og Bondens marked i større grad. Men de to siste løsningene krever mye av en allerede overarbeidet bonde, og gir ikke den sikkerheten bonden trenger for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Derfor trenger vi flere virkemidler og mer villighet. Butikkjedene må kjenne sitt samfunnsansvar og vi som forbrukere må bruke lommeboka som stemmeseddel for å vise hva vi vil ha mer av.

Enten vi kjøper ny mobiltelefon, klær eller mat, så er vi som forbrukere sjeldent villige til å betale den faktiske kostnaden. Vi velger det billigste, og jeg er ingen helgen selv. Dessverre sitter våre etterkommere igjen med regninga, om vi ikke endrer vaner og forbruksmønster. Politikerne må legge til rette for at det skal bli enklere å velge smartere. En start er å fjerne moms på det som er bra for deg, dyra, bonden og kloden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags