Hvem vinner – og taper – på polariseringen i norsk politikk?

Et splittet politisk Norge, hvem vinner på det, spør innsenderen.

Et splittet politisk Norge, hvem vinner på det, spør innsenderen. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Uansett hvor mye man måtte ønske å svartmale Distrikts-Norge så har vi gjennom generasjoner hatt en sjeldent vellykket distriktspolitikk – uavhengig av regjering! Det er ingen selvfølge at det vil fortsette å være slik. Er vi tjent med den polarisering og de mer eller mindre reelle politiske målkonflikter som noen bygger sin politikk på? Hvem tror vi vinner – og taper – på den utviklingen som er i norsk politikk?

Et kommunal- og lokalvalg er akkurat overstått – et valgskred både på bygda og i byene. De to store, såkalte "styringspartiene" med en helhetlig politikk som er ment å favne og balansere både politikk for bygd og by, og klima og miljø i et bærekraft- og verdiskapingsperspektiv, har på landsbasis tidligere delt på ca. 70 prosent av oppslutningen.

Nå er det 45 prosent av stemmene som stemmer Høyre eller Arbeiderpartiet. Stemmene forsvant ut på sidene til partier som i hovedsak er opptatt av enkeltsaker og kommuniserer disse som en «motpolitikk» til alle andre interesser som må avveies i praktisk politikk. I byene har MDG vunnet stort, akkurat som Senterpartiet har vunnet stort utenfor byene. De to partienes politikk går dårlig sammen – såpass at Senterpartiets leder Vedum krystallklart ytrer at det er uaktuelt å samarbeide med MDG i regjering og at Ap må velge hvem av de to de vil samarbeide med. I sannhet ser vi et meget splittet politisk Norge.

Også i et langsiktig distriktsperspektiv er dette sterkt foruroligende. Flere politikere og rikssynsere bidrar åpent til polariseringen gjennom politikk, som når det gjelder distriktspolitikken dessverre er blitt stadig mer retorikk fremfor egentlig politikk i form av løsninger på det elendighetsbilde som tegnes. Kanskje fordi det faktisk er et fortegnet bilde av virkeligheten.

Det er vanskelig å finne politiske løsninger på en utvikling som handler mer om trender som konsekvenser av det moderne samfunn, enn om faktuelle politiske prioriteringer. Trender som har vært over mange tiår, uavhengig av regjering, slik flere forskere og fakta-jegere fastslår.

Det er faretruende når dommedagsprofetene vinner fram med sine virkelighetsbeskrivelser – i byene med at «jorden er ved å gå under» og på bygda at «distriktene er ved å gå til helvete» – og man på hver sin side kommuniserer et samfunnsbilde og en «politikk» som i stor grad bygger på lite helhetlig forståelse for at det er andre interesser som må avveies enn denne ene man har så travelt med å kommunisere som den eneste viktige. Ansvarlig politikk handler om avveining og prioritering av ulike interesser innenfor et helhetlig system – ikke om ensidig pleie av enkeltinteresser.

Hvem vinner og taper mon på denne utviklingen av det politiske Norge? Senterpartiet har på tross av et brakvalg utenfor byene under 15 prosent oppslutning på landsbasis og en ytterligere vekst vil ha sin naturlige begrensning – det er lite trolig at partiet vil få nevneverdig større oppslutning i byene, naturligvis. MDG har som et relativt nytt parti knappe sju prosent på landsbasis, er svære i byene og er i sterk fremvekst også på bygda. Tross alt beskriver MDG noe av en virkelighet som de fleste må erkjenne handler om politiske prioriteringer, noe vi faktisk kan gjøre noe med. Og framtida – ungdommene våre – ser det og er med. Foreldre og besteforeldre følger langsomt men sikkert etter!

Det følger ansvar med å være et styringsparti. Man må ta på alvor når velgerne sier at en enkeltsak er viktigere enn det meste annet. Man må lytte til framtidas velgere. Man må gjøre noe med det man faktisk kan gjøre noe med. Å rope «sentralisering» over en lav sko om alle samfunnsendringer som er nødvendige i et overadministrert land som snarest må gire om dersom ikke våre unger skal få en betydelig redusert velferd, er vanskelig å ta inn over seg realpolitisk.

Men den som klarer å beskrive helhetlige, realpolitiske løsninger som ivaretar klima, miljø og verdiskaping for både bygd og by i et lokaldemokratisk perspektiv tar sitt ansvar som politiker i et folkestyrt land på alvor.

Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem i Høyre, Lesja

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags