Hvis vi skal nå målet om en inkluderende oppvekst, må de som bestemmer si høyt og tydelig at voksne skal være gode rollemodeller

- Ordførerkandidatene bør stille klarere krav til nulltoleranse mot utenforskap og krenkelser, mener  pedagog og 1.lektorstipendiat ved Høgskolen i Innlandet,  Ingrid Grimsmo Jørgensen.

- Ordførerkandidatene bør stille klarere krav til nulltoleranse mot utenforskap og krenkelser, mener pedagog og 1.lektorstipendiat ved Høgskolen i Innlandet, Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Av
DEL

DEBATT
En etter en står politikere fram i media og forteller om rause og inkluderende bygder og byer. Samtidig vet vi som jobber med mobbing at bygdedyrene lever i beste velgående i de fleste kommuner. Dette tror jeg også politikerne vet. Derfor er det skuffende at ingen kandidater stiller klarere krav til nulltoleranse mot utenforskap og krenkelser i sine intervjuer. Hvis vi skal nå målet om en inkluderende oppvekst må de som bestemmer si høyt og tydelig at voksne skal være gode rollemodeller på alle arenaer og ta ansvar for å inkludere barn, ungdommer og voksne sosialt i hverdagen. Undersøkelser viser nemlig at mange ikke opplever å være inkludert i barnehage, fritidsaktiviteter og på skolen.

Opplæringsloven er tydelig på at alle elever har rett til en trygg skolehverdag uten mobbing og andre krenkelser. For å nå målet om nulltoleranse mot krenkelser må alle skoler jobbe systematisk for et inkluderende skolemiljø, blant annet med trygge og gode relasjoner mellom voksne og elever, inkluderende klassefellesskaper og et godt samarbeid mellom hjem og skole. I det siste har skole-hjem-samarbeidet ved videregående skole vært oppe til debatt i mediene. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har satt søkelyset på betydningen av et godt skole-hjem-samarbeid for elever i videregående skole. Dette er en viktig debatt også for vårt distrikt.

I videregående skole er det trygge foreldrenettverket fra grunnskolen helt borte, lærerne er nye, fagene vanskeligere og elevene selv ønsker mer selvstendighet. Men når elevene starter på videregående skole er det viktigere enn noen gang at foreldrene er tett på ungdommene sine. Gamle venner forsvinner, nettverk løses opp og nye skal etableres. De unge er midt i en sårbar tid også rent emosjonelt. Mange viktige og vanskelige valg skal tas for fremtiden. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter stadig høyere krav og forventninger. Med et sterkere press om å lykkes har flere vært bekymret for utviklingen av de unges psykiske helse. Det er derfor svært viktig med en aktiv foreldregruppe som er tett på ungdommene sine. Men alle er ikke enige i kravet om større foreldreinvolvering ved videregående skole.

«En gang må elevene løsrive seg fra foreldrene og ta ansvar», sier Thom Jambak ved Utdanningsforbundet. Han mener elevene må stå for samarbeidet med skolen på videregående, ikke foreldrene. Det argumenteres med at en større foreldreinvolvering vil gå på bekostning av elevdemokratiet. Utdanningsforbundet ønsker derfor ikke at det skal fremmes et krav om FAU ved alle videregående skoler i Norge. Samtidig som det stilles krav til at 16-åringer må løsrive seg fra foreldrene ser vi at psykiske helseplager øker etter 10. trinn, flere elever fullfører ikke videregående skole og altfor mange elever opplever utenforskap på skolen. I tillegg raser debatten om at foreldrene må ta større ansvar for planlegging og gjennomføring av en inkluderende og noe mer dempet russefeiring. Forskningen er ikke enig med representanten fra Utdanningsforbundet.

Selv om skole – hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene i skolen, er det godt dokumentert at det har betydning for elever i alle aldersgrupper, også for elever i videregående skole. Forskning viser at et godt samarbeid har positiv betydning for elever på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning.

Det er imidlertid ikke bare eleven som drar nytte av et positivt hjem-skole-samarbeid. Økt samarbeid gjør også at foreldrene blir mer positive til skole og utdanning. Foreldrene vil få mer informasjon om undervisningen og forhold knyttet til elevens læring, og de blir bedre kjent med lærerne og skolens verdigrunnlag. Lærerne på sin side får gjennom foreldresamarbeidet bedre innsikt i elevens behov og fungering. Og foreldre og lærere vil gjennom positive samarbeidserfaringer utvikle en større felles forståelse av elevens behov og kan på den måten bli bedre i stand til å støtte ungdommenes læringsprosess, både hver for seg og sammen.
Forskning viser at dette er en viktig fellesoppgave for foreldre, lærerne og skoleledelse å samarbeide om. Men slik er ikke realiteten ved alle videregående skoler i dag. Vi har et bredt forskningsgrunnlag som sier at et godt hjem-skole- samarbeid har stor betydning for elevenes læring, trivsel og mestring, og er en av bærebjelkene i et inkluderende skolemiljø. Det er derfor all grunn til å tro at satsing på et godt samarbeid mellom foreldre og videregående skole vil gi elever et større faglig og sosialt læringsutbytte, forebygge psykiske helseplager og forhindre frafall fra videregående skole.

Klassekontakt

• Hver klasse bør ha en foreldrekontakt. Det bør utarbeides en årsplan for foreldremøter. Sosiale arrangementer i klassen skaper trygghet, bidrar til et godt klassemiljø og gir grunnlag for fruktbart samarbeid mellom foreldrene og skole.

FAU

• FAU kan medvirke til at foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø og bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole
• FAU kan arrangere temakvelder med politiet, helsetjenesten eller andre aktører sammen med elevene
• FAU kan delta på arrangementer og avslutninger
• FAU kan samarbeide med elevene om en inkluderende russefeiring

Foreldreinvolvering

• Sett deg inn i hva skolen driver med og bli kjent med lærerne
• Følg opp eleven sitt skolearbeid
• Støtt arbeidet med lekser og legg mer vekt på arbeidsinnsats enn på resultater
• Still opp på foreldremøter og vær med på utviklingssamtaler. Snakk med læreren om hva dere forventer av skolen
• Snakk om skolen hjemme. Spør om hvordan det har vært på skolen, hva eleven har lært,
hvem han eller hun er venner med og hvilke tilbakemeldinger hen har fått.
• Vis at du synes skolen er viktig og ikke snakk negativt om skolen og lærerne når eleven din hører på


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags