Hvordan høster nasjonen av de store samferdselsinvesteringene?

Av
DEL

debatt
Investering i infrastruktur er et viktig næringspolitisk virkemiddel. Prioriteringene av investeringsprosjekter må i hovedsak understøtte grunnlaget for økt verdiskaping, sysselsetting og vekst. Prioritering av de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjektene er viktig.

I arbeidet med ny nasjonal transportplan (NTP 2022–2033) er bestillingen fra regjeringen mer samferdsel for pengene. Det er vel og bra, med det blir feil å sette samferdsel i en silo for seg selv, isolert fra andre viktige samfunnsoppgaver.

Offentlige byggherrer har i det siste lagt ut flere store samferdselskontrakter som få eller ingen norske bedrifter ser seg i stand til å være med i konkurransen om. Dette resulterer i at bedrifter må ta i bruk permitteringer og oppsigelser av ansatte.

Skal vi ha innovasjon og et velfungerende marked, må det legges til rette for at hjemmehørende bedrifter kan være med i konkurransen om utbyggingskontraktene. Vi må sørge for at kompetansen blir igjen hjemme hos Norske bedrifter når prosjektene er ferdige. Da kan ikke kontraktene og risikoen være for stor.

Bedriftene må tjene penger, da vil tryggheten være til stede for å finne nye smarte løsninger, dette sammen med kompetente fagarbeidere.

Fremtidige, kompetente fagarbeidere får vi gjennom skole og lærlingordninger i bedrift, og gjennom faste ansettelser som legger til rette for fortsatt innovasjon og utvikling gjennom hele arbeidslivet.

Anleggsnæringen har gjennom mange år vært viktig for sysselsettingen over det ganske land. Spesielt ute i distriktene har mye ungdom blitt rekruttert til bransjen. Anleggsnæringen har stor etterspørsel etter lærlinger, og mange ungdommer vil inn i anleggsbransjen. Det er viktig at fylkene/regionene følger opp den store samferdselssatsingen med flere skoleplasser. Dette vil være et nyttig virkemiddel for å øke sysselsettingen blant de mange ungdommene under 30 år, som i dag står utenfor arbeidslivet.

Mange samferdselsprosjekter har for knappe byggetider. Det er i mange tilfeller et stort press for å kunne ta i bruk omfattende bruk av nattarbeid for å rekke snorklippinga på prosjektene. Dette er svært urovekkende, da anleggsbransjen er en bransje med mange alvorlige arbeidsulykker.

Lengre skift og innarbeidingsordninger, bedre kjent som Nordsjøordninger er tatt i bruk for arbeidstakere som har lang vei mellom anleggsprosjekt og hjemsted. At anleggsarbeidere som pendler har gode innarbeidingsordninger som balanserer helse og velferd, er viktig. Men byggetiden på anleggsprosjektene må ikke ensidig baseres på slike ordninger, da dette ikke er forenlig med lokale arbeidstakere og deres familieliv, og slett ikke er bra for vårt mål om å få flere kvinner inn i bransjen.

Offentlige innkjøpere må bruke sin innkjøpsmakt til å høste mer av samferdselsinvesteringene enn å bare å sitte igjen med selve prosjektene. Trolig er en felles nasjonal innkjøpsmodell den beste løsningen for å fremme like konkurranseforhold og sikre fremtidige norske fagarbeidere.

Steinar Rindhølen, forbundssekretær, Norsk Arbeidsmandsforbund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags