Gå til sidens hovedinnhold

Gudbrandsdøler på «heltid» og «deltid»

Artikkelen er over 5 år gammel

Folketallet i Gudbrandsdalen – målt i antall heltidsbosatte, synker. Hyttebefolkningen, derimot, de som bor hos oss i ferier og helger, altså på deltid, blir stadig flere.

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Heltidsbefolkningen minker, deltidsbefolkningen vokser. Ei pil peker pessimistisk nedover, ei optimistisk oppover. Og hva så?

Fjellområdene har lenge vært attraktive for fritidsboliger og antallet i Gudbrandsdalen er i stadig vekst. En ser også flere eksempler på at fritidsboliger søkes omgjort til boliger bl.a. av pensjonister.

Samtidig gir teknologisk utvikling og fleksible arbeidsordninger økte muligheter til å tilbringe mer tid «på hytta».

Flere deltidsinnbyggere skaper muligheter for større økonomiske og sosiale ringvirkninger, men innebærer også økte forventninger og krav til lokalsamfunnet.

I den tradisjonelle boligmassen og på gardene ser vi en motsatt trend. Mange bor større deler av året og livet utenfor den registrerte bopelen, f.eks. i en fritidsleilighet i Oslo.

Vi ser også en tendens til at deler av den tradisjonelle boligmassen, f.eks. småbruk og hus og leiligheter i sentrale områder, får økt attraksjonskraft som fritidsbolig.

I tillegg ønsker mange utenfra et småbruk og å bo spredt for å realisere en landlig livsstil – ønsker Gudbrandsdalskommunene i mange tilfeller ikke klarer å imøtekomme.

Denne utviklingen var utgangspunktet for Gudbrandsdalskommunene og fylkeskommunen da de i fjor sendte prosjektsøknaden «By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping» inn til ByR, et utviklingsprogram for byregioner som er initiert og finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Begrepet «moderne» ble valgt for å markere en ambisjon om å prøve ut noe nytt i politikk, planlegging, forvaltning, samfunnsutvikling og- tjenesteyting: Hva om vi visket ut skillet mellom heltids- og deltidsboligen, mellom den heltids- og deltidsbosatte i samfunnsutviklingsarbeidet i Gudbrandsdalen?

Departementet sa ja og et treårig utviklingsprosjekt i samarbeid mellom 12 kommuner, 3 regionråd, fylkeskommunen, Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer så dagens lys. Prosjektet har tre temaer: 1. Handlingsrom og kultur innen planlegging, forvaltning og tjenesteproduksjon. 2. Innovasjon og verdiskaping 3. Nettverk av innovative kommuner. Videre skal det etableres et Gudbrandsdalsting med deltakelse fra alle kommunene. NHO, LO, KS og Innovasjon Norge og andre blir også med i prosjektorganisasjonen.

Gudbrandsdalstinget, med planlagt oppstart til høsten, er viktig for å utvikle strategier og tiltak for moderne bosetting. Det innovative nettverket vil bli etablert til høsten med utgangspunkt i et tilpasset Innovasjonsskolekull ved HiL for de personene som skal arbeide med bosettingstemaet i kommunene.

Verdiskapingstemaet, det å utvikle nye og innovative tjenester og varer rettet mot hyttefolket, er planlagt belyst gjennom tre eksempelstudier i Hafjell, Venabygdsfjellet og Bjorli.

Handlingsromarbeidet er i gang, først og fremst ved å ha gjennomført tre regionale møter med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen.

Møtene viser at hvis Gudbrandsdalen ønsker å bli, som det heter, «en attraktiv og ledende bo- og fritidsregion med utgangspunkt i by og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting», er det mange faglige og politiske dilemmaer å ta fatt i.

Skal vi, for eksempel, aktivt oppmuntre folk til å bo på hytta så mye som de selv ønsker?

– Skal vi fjerne alle hindringer for at folk kan omgjøre boligen og garden til fritidseiendom?

– Skal vi aktivt by fram kommunale tjenester som hjemmehjelp, legevakt, barnehage og skole til alle?

– Skal vi aktivt legge til rette for boligbygging i fjellet, spredt bolig-/hyttebygging i bygda, fjerne bo- og driveplikt og prisregulering på landbrukseiendommer?

– Bør hyttefolket få stemmerett ved lokalvalget som en konsekvens av at de skattlegges, planlegges og nyttiggjør seg kommunale tjenester?

Gudbrandsdalen er en attraktiv dal å bo og leve i for svært mange, men tradisjonell bosetting er ikke lenger vekstmotoren.

Å vende seg til deltidsinnbyggere og komme deres ønsker og behov mer i møte, kan skape ny vekst og utvikling. Hvis vi vil, gitt alle spørsmål og dilemmaer.

Dette blir spennende å arbeide med de neste par årene, og vi oppfordrer alle å delta i debatten.