Innlandet Ap og sykehusene

Av
DEL

leserinnlegg 
Etter at sykehusene i Hedmark og Oppland ble slått sammen til Sykehuset Innlandet HF – har det vært en kontinuerlig debatt, kostbare utredninger, diverse planlegginger, og stor uro om valg av sykehus.

Innføringen av EØS-avtalen (1994), og dermed etablering av foretaksmodellen for sykehusene (2001), har politikere og befolkningen i stor grad blitt satt på sidelinjen i sykehusspørsmål. En utvikling som mange opplever som både urovekkende og bekymringsfull.

Det styrene i helseforetakene har levert så langt – er en splittende geografisk konflikt om etablering og plassering av et nytt hovedsykehus, hvilke sykehustilbud som skal legges ned, eller omorganiseres, og hva som eventuelt skal videreføres i en ny modell.

Hva er kjernen i sykehusdebatten? Og hvordan vil utviklingen bli for de offentlige sykehusene? Forenklet sagt:

1. Det ene alternativet er et nytt hovedsykehus, et akuttsykehus og et elektivt sykehus

2. Det andre alternativet er å modernisere og videreutvikle dagens sykehus

Med alternativ 1, og erfaringer fra andre land, kan det påregnes at private sykehus etablerer seg der hvor offentlige sykehus legges ned, og med risiko for at de offentlige sykehusene tappes for viktig kompetanse. Man kan heller ikke utelukke at skattebetalernes penger havner som utbytte i «skatteparadiser».

Alternativ 1 vil trolig bety att tidligere Hedmark får fire sykehus (et nytt hovedsykehus, og videreføring av sykehusene på Tynset, Kongsvinger og Elverum/Hamar), mens tidligere Oppland vil sitte igjen med et elektivt sykehus.

Alterantiv 2 vil kunne sikre gode offentlige sykehus.

Disse to prinsippene det viktig å ha med seg i debatten.

Definisjonen av en demokratisk styrt og universell velferdsstat – innebærer en samfunnsgaranti for hjelp ved helsesvikt (sykehus, helse- og omsorgstilbud), og hjelp ved sosial nød/ tap av inntekt (folketrygden og sykepenger mm). Dette er prinsipper som er viktig å videreføre.

Regnskapsteknisk har foretakslovene medført at sykehusene styres etter aksjelovens prinsipper, og at styrene i helseforetakene ledes av privatpersoner som ikke har et demokratisk folkevalgt organ bak seg, og som legger føringer for de vedtak som besluttes. Det innebærer et kraftig demokratisk underskudd. Derfor er det oppstått en stor folkelig motstand mot foretaksmodellen, og hvor det letes etter måter å bli kvitt den på.

Om Arbeiderpartiet i innlandet ikke har et helhetlig syn på sykehusstrukturen i fylket, kan det bidra til å svekke både fylkespartiet og fylkeskommunens berettigelse. Et fylkesparti kan ikke distansere seg fra en helhet for de offentlige sykehusene og beboerne i fylket, og dermed sikkerhet for gode velferdstjenester for alle.

Jørund Hassel, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags