Jeg savner en ekte brøtning på veggen, da jeg vanskelig lar meg inspirere av andre

- Dattera mi ville blitt umåtelig inspirert av et bilde av pappaen sin på veggen - der nede i de litt lavere etasjene, kanskje ..., skriver Kai Hårstadhaugen.

- Dattera mi ville blitt umåtelig inspirert av et bilde av pappaen sin på veggen - der nede i de litt lavere etasjene, kanskje ..., skriver Kai Hårstadhaugen. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Lillehammer Videregående skole avdeling sør har fått sin «Hall of Fame». Et utvalg av «De som gikk her før deg» henger nå på veggene, formodentlig til inspirasjon for elevene. Før var det ikke uvanlig å henge opp gruppebilde av avgangselevene på veggen, men en kan jo skjønne at det blir lite inspirerende i lengden å måtte se alle trynene på de som aldri ble til noe spesielt. Mest inspirert foreløpig har naturligvis forståsegpåerne vært. For horribelt nok har ikke gymnasets vegger plass til alle som har mer enn gjennomsnittlig fylde på CV’en.

Regissør og skuespiller Birgitte Victoria Svendsen, skuespiller og vinner av Hedda-prisen Øystein Røger, matematiker og tv-personlighet Jo Eggen Røislien, forsker og religionshistoriker Hanne Eggen Røislien, for ikke å snakke om entertainer og skuespiller Jarl Goli. Alle disse mangler på veggen, mener musiker, underholder, entertainer, regissør og pensjonert lærer (!) Ole Gunnar Nagelsett.

Den sentrale fylkespolitikeren Anne-Marte Kolbjørnshus mener det viktigste er å få flere kvinner på veggen. Hun savner mangfoldet. Hva er hun redd for? At hunkjønn ikke vil la seg inspirere av hankjønn? At homofile ikke inspireres av heterofile og omvendt? Jeg savner for min del en ekte brøtning på veggen, da jeg vanskelig lar meg inspirere av andre. Og jeg spør: Hvorfor var det ikke funnet plass til brøtninger i juryen?

Nå mener enkelte at det sammen med «De som gikk her før deg», også bør være plass til de som aldri gikk her før deg - som Edvald Boasson Hagen (som visstnok gikk på Vargstad) og Arne Brimi (som kanskje eller kanskje ikke gikk på Mesna). Flott initiativ!

Førsteamanuensis ved Norges handelshøgskole og tidligere elev ved gymnaset, Iver Bragelien, kommer i farta på mange i familien, venne- og bekjentskapskretsen han ville hatt med, i følge GD. Professor i fysikk, Randi Holmestad, professor i biostatistikk, Marit Bragelien Veierød, næringslivsleder og styregrossist Stine Rolstad Brenna, adm.dir i pensjonskassen Mariann Steine Bendriss, med flere.

Bragelien mener det er viktigere å tenke på de som skal inspireres, snarere enn hvem som skal beæres. Det kan jeg være enig i, og slik sett tror jeg for eksempel dattera mi ville blitt umåtelig inspirert av et bilde av pappaen sin på veggen - der nede i de litt lavere etasjene, kanskje. Der nede hvor akustikken i sin tid inspirerte oss til å synge gregoriansk munkesang slik at vi kom for seint til timen, og matpakkene hjemmefra mest av alt inspirerte oss til å løpe ned til bakeren etter vørtekake og bananmilkshake.

Der kunne jeg tenkt meg en enkel og uglamorøs «Hall of Shame». En jury (som helst bør godkjennes av en annen jury) kan få velge fritt blant de som kanskje var unge og lovende, men som senere skuffet stygt. Vi som tidlig kom i skyggen av de som snart skulle få større navn enn oss. Jeg yppet meg riktig nok på midten av 80-tallet: Jeg husker som om det var i går at jeg sto i veien for senere toppscorer og fotballnomade Petter Belsvik da han ladet høyreslegga i en gymtime i 1984. Jeg var også nabo til senere professor i fysikk/nanoteknologi Randi Holmestad i en årrekke, og klarte å ta lappen før henne. Dette regner jeg fremdeles som en av mine største seire. Jeg hadde dessuten en betydelig større produksjon av skriverier enn senere mer anerkjente forfatter Stig Sæterbakken i klassen over. I hvert fall om alle jukselappene telles med.

Særlig mer ble det ikke. Men et svart-hvitt bilde i korridoren hadde vært nice.

Kai Hårstadhaugen, Ringsaker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags