Jeg vil ha meg frabedt å bli sett på som ikke meningsberettiget

TRENGER SKOLENE: De fådelte skolene som drives som aktive nærmiljøskoler har en unik mulighet for å være en skole tett knyttet opp mot elevenes hjemmemiljø, skriver  Randi Sætherstuen.

TRENGER SKOLENE: De fådelte skolene som drives som aktive nærmiljøskoler har en unik mulighet for å være en skole tett knyttet opp mot elevenes hjemmemiljø, skriver Randi Sætherstuen.

Av
DEL

Leserinnlegg
Tidligere i år, da landet stengte på grunn av koronasmitte, ble det sagt at utredningen om skolestrukturen i nordre Ringsaker skulle utsettes. Imidlertid er prosessen nå i gang igjen, og jeg stiller meg undrende til at kommuneadministrasjonen gjennomfører møter med elever og FAU mens befolkningen har begrensede muligheter til å samles fysisk og komme med innspill og synspunkter i saken. Så vidt jeg har forstått fikk også FAU svært kort tid på seg til å samle synspunkter fra foreldregruppa digitalt før det digitale møtet med kommuneadministrasjonen. Å arrangere folkemøter i kretsene lar seg vanskelig gjøre.

Dette er faktisk et demokratisk problem. Befolkningen i kretsene må få anledning til å komme med sine synspunkter og begrunne dem overfor politikerne. De må få anledning til vise hva det betyr for dem å ha skolen i bygda. De må få tid og mulighet til å engasjere seg i saken.

Siden jeg opplever at disse mulighetene ikke gis befolkningen nå, vil jeg som innbygger i Nordre Ringsaker komme med noen synspunkter. Jeg tilhører besteforeldregenerasjonen, og vil ha meg frabedt å bli sett på som ikke meningsberettiget.

Min alderdom har jeg planer om å leve på bygda i nordre Ringsaker. Det er fordi jeg trives der, føler frihet og livsglede over kvaliteter som bygdene har. Vi har levende bygder i nordre del av Ringsaker nå, bygder med hver sine særpreg og kulturer samtidig som vi lever godt sammen. Livet i bygdene, som min livskvalitet er avhengig av, forutsetter at det bor unge folk med energi og pågangsmot her.

Noe av det første unge barnefamilier undersøker når de vurderer å flytte til et sted, er barnehage og skole. I Mesnali, Lismarka, Åsmarka og Næroset kan barnefamilier fortsatt bosette seg i bygdesamfunn med skole. Skolene har elevgrunnlag som tilsier at de er fådelte, og benytter en metodikk der læring foregår i aldersblandede grupper.

Denne metodikken er godt beskrevet i bøker, f.eks. «Nærmiljøpedagogikk» fra 2009, «Nærmiljøskoler og aldersblanding» fra 2016 og «Læringsarbeid i aktive nærmiljøskoler med aldersblanding, en eksempelsamling» fra 2017. Disse bøkene anbefaler jeg på det sterkeste skoleadministrasjon og politikere å lese før de skal ta avgjørelsen om eventuelt å legge ned fådelte skoler i Ringsaker.

For å få en bred oppsummering av forskning som underbygger kvalitet i fådelte skoler, anbefaler jeg dere også å lese professor Yngve Norkvelle sin artikkel fra 2016 i forbindelse med skoledebatten i Lillehammer.

Ringsaker kommune er en mangfoldig kommune, dette må også speile seg i skolestruktur. Derfor er det viktig at de fådelte skolene med sin metodikk fortsatt får leve. Drevet på en systematisk måte er dette skoler med høy kvalitet som leverer svært gode resultater, faglig, sosialt og demokratisk. Eksempler finner vi blant skolene nevnt ovenfor. Her finner vi også lærerkollegier med høyt utdanningsnivå og stabilitet over lang tid.

De fådelte skolene som drives som aktive nærmiljøskoler har en unik mulighet for å være en skole tett knyttet opp mot elevenes hjemmemiljø, oppvekstmiljøet blir helhetlig og ungene opplever sammenheng mellom skole og livet utenfor.

I en tid med sterkt søkelys på miljø og klima, er det forstemmende at kommunen ikke ser hele transportbudsjettet ved nedleggelser. Dette gjelder ikke bare utgifter til skolebusser, som fylket betaler en stor del av, men økt behov for kjøring for foreldre når skolen ligger lenger unna. Dette er et regnskap som svært sjelden synliggjøres.

Koronapandemien har gjort oss bevisst på viktigheten av å unngå å samle store grupper. Da skolene skulle gjenåpne, var smittevernreglene en utfordring. Det var ikke plass til å ha full drift ved de store skolene. Så vidt meg bekjent, har de fådelte skolene i nordre Ringsaker kunnet ta imot alle elevene igjen fra dag en. Også noe å tenke på.

Til slutt har jeg lyst til å stille spørsmålet: Hvordan definerer kommuneadministrasjonen «nordre Ringsaker?» Som innbygger på Brøttum, mener jeg å tilhøre denne regionen. I skolestrukturdebatten som pågår nå, kan jeg ikke se at Brøttum er nevnt. Det synes jeg er merkelig siden skolen her sikkert blir berørt på flere måter ved eventuelle nedleggelser.

Randi Karin Sætherstuen, Brøttum


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags