Kampen står nå

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For halvannet år siden kunne man lese en stadig striere strøm av leserbrev i GD. Lillehamringenes flammende engasjement kom av et skolenavn, som riktignok var bestemt flere år i forveien. Temperaturen var likevel høy: I enkelte utgaver av GD kunne man se hele dobbeltsider flyt med harmdirrende leserbrev for og imot navnet på den nye skolen. Jeg husker jeg tenkte at selv om saken virket liten, så var det tross alt bra at folk brydde seg så mye om lokalmiljøet sitt: Det fortalte om kjærlighet til byen - en kraft som kunne komme godt med til senere, og viktigere, kamper.

En slik kamp står vi i nå. Dersom Lillehammer sykehus ikke blir akuttsykehus i den nye strukturen de nå bygger på Innlandet, vil det bety den største sykhusnedleggelsen i Norge - noen gang. Likevel er ikke parkeringsplassen utenfor sykehuset full av folk i bunad. Joda, 30.000 mennesker har brukt en kalori eller to på å melde seg inn i en Facebook-gruppe, men der har det liksom stoppet. Og hvor er min egen generasjon? Hvor er 30 og 40-åringene? Er vi for opptatt med oppussing? Klarer vi ikke å rive oss løs fra pulsklokkene våre? Hva er det som gjør at vi ikke bruker en kveld eller to til å sette oss inn i de mange, dyptgripende endringene som pågår rundt oss akkurat nå?

De fleste svarene finnes på jatilakuttsykehus.no eller i podcasten "Akutt". Mange har allerede begynt å våkne, men her må hele byen, hele dalen og ikke minst hele næringslivet på banen. Det er kanskje ikke like gøy å diskutere som navnet på en skole, men relativt mye viktigere. Og enda verre: Ingen kommer til å spørre oss om hva vi mener om et halvt år.

Olav Brostrup Müller, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags