Hvorfor lager ikke politikerne bråk om Eidsiva-fusjonen?

ARV: Eidsiva er arvesølv, og vi er mange som kan si at det er «litt vårt». Nå må lokalpolitikere og fylkespolitikere begrunne det de har av sunn skespsis, bestille vurderinger fra alternative stemmer og reise kritiske spørsmål. Ill.foto: Scanpix

ARV: Eidsiva er arvesølv, og vi er mange som kan si at det er «litt vårt». Nå må lokalpolitikere og fylkespolitikere begrunne det de har av sunn skespsis, bestille vurderinger fra alternative stemmer og reise kritiske spørsmål. Ill.foto: Scanpix

Av
DEL

Kommentar 

Det bygges en gigant på Østlandet. Med en politisk velsignelse får vi en energikoloss med nærmere én million kunder og et produksjonsselskap som samlet vil produsere rundt 16,4 terawattimer. Med kommuner og fylkeskommuner som eiere, kan vi gjerne si at det er litt vårt …

Det er ikke oppsiktsvekkende at energiselskaper vokser sammen. Det er har de gjort gjennom flere tiår. Utviklingen har ikke vært ulik det vi har sett fra bankene. «Likeverdige partnere» samles under samme tak, og vokser seg, i nye runder, enda større. Kompetanse, kapital og kapitalmakt er drenert ut av distriktene, kanskje mest fordi disse vokseprosessene ble endeløse.

Når Eidsiva Energi og Hafslund E-CO søker sammen, er det to av landets allerede største kraftselskaper som flørter.

– Alt skal ikke til Oslo. Vi har en viss form for skepsis, men skal følge tett på saken hele tiden, sier fylkesvaraordfører Aud Hove.

– Vi møter dette med sunn skepsis, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap).

Så langt alt vel? Nei, egentlig ikke.

Eidsiva har ni direktører, rundt 1000 ansatte og omsetter for omtrent 4 milliarder kroner i året. Årlig produserer selskapet ca. 3,4 milliarder kilowattimer vannkraft, og drifter 22 000 kilometer med strømnett i Innlandet. Alt dette er altså «litt vårt», og det er fylkespolitikere og kommunepolitikere som har ansvaret for å forvalte det.

Makta rår. Akkurat nå er det konsernsjefer og profesjonelle styremedlemmer som representerer makta. Den har de alene så lenge prosessen forløper med et minimum av debatt, og så lenge noen hundre folkevalgte eierrepresentanter sitter stille, og ikke snakker høyt om alle de spørsmål som bør ligge bak når de snakker om sin sunne skepsis.

Hove, Hagen, andre fylkespolitikere og et kobbel folkevalgte i mange eierkommuner skal ta stilling på våre vegne, fordi det faktisk er riktig at dette er «litt vårt». De kan sluke anbefalinger og forsikringer om hva dette ender med. Men de kan også bestille vurderinger fra alternative stemmer, reise kritiske spørsmål og begrunne sin skepsis til fusjonsplanene.

Det er ikke galt å følge anbefalingene fra selskapsstyrer og ledelse, men det vil være hårreisende å gjøre det ukritisk. Det som først og fremst bør bekymre alle som mener at Eidsiva er «litt vårt», er fravær av støy i løpet av slike prosesser. Særlig viktig er dette fordi fornybar energi i all evighet vil være arvesølv, og fordi det er dårlig politisk håndverk å svikte i forvaltningen av viktig arv.

Det er mange som vil ha en del av denne arven. Slik har det vært siden fallrettigheter ble solgt på billigsalg tidlig i forrige århundre. Det er dette det handler om i evige omkamper, enten de handler om hjemfallsrett, kraftverksbeskatning, grunnrentebeskatning og gud vet hva …

«Sunn skepsis» er lite verdt hvis skepsisen ikke gjør beslutningsgrunnlaget både bredere og bedre.

Les også: Frykter at verdiene forsvinner til Oslo

Les også: Raymond Johansen fikk napp – Eidsiva og Hafslund kan bli slått sammen

Les også: Eidsiva og Hafslund vil danne landets største kraftkonsern

Les også: Ny kraftgigant - hva så?

Jostein Hernæs

Kommentator i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags