En sørgelig historie

START OG SLUTT: Evje-saken startet og sluttet på Sjusjøen (bildet). I mellomtida tok saken mange vendinger - med mye oppmerksomhet. Einar Odden kritiserer mediene for ikke å ha gjort godt nok arbeid.

START OG SLUTT: Evje-saken startet og sluttet på Sjusjøen (bildet). I mellomtida tok saken mange vendinger - med mye oppmerksomhet. Einar Odden kritiserer mediene for ikke å ha gjort godt nok arbeid. Foto:

Av

Etter mye over 100 dager som savnet, ble bedriftslederen Stig Ingar Evje, 44, funnet død på Sjusjøen. Den mest utrolige Mann savnet-historien i nyere tid fikk ingen lykkelig utgang for de pårørende. Og slettes ikke for mediene.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

KOMMENTAR
Mediene, eller mediehusene
som de liker å kalle seg for tida, må nødvendigvis vurdere sin rolle i denne lange historien om en syk og forvirret mann som fant sin død alene under et buskas bare noen lange steinkast fra hytta si.

Han hadde kommet til vegs ende, trolig lenge før sola hadde stått opp denne maidagen, den tredje i vår. At den korte turen ble slik en lang og meningsløs mediedrevet fortelling kan ikke han klandres for. Nå gjelder det å finne ut hva som gikk galt etter at Evje gikk hen.

Einar Odden

Kommentator

Egentlig begynte historien normalt. Faren hadde hørt sønnen forlate hytta klokka 06:07. Klar over sønnens tilstand som han var, ringte han politiet ganske fort.

Sønnen ble meldt savnet. Tilstanden var slik at politiet meldte at ”han kan være i en noe forvirret situasjon og ikke i stand til å gjøre rede for seg eller opptre rasjonelt”.

Stig Ingar Evje var et alvorlig sykt menneske og sykmeldt.

En rekke medier, alle rundt Mjøsa, NRK og ikke minst VG valgte innledningsvis å vinkle på at Evje var bedriftsleder i en stort, sveitsisk selskap, var et friluftsmenneske i god fysisk form og at han hadde ”militær bakgrunn”. Det siste skulle visstnok bety at Evje kunne klare seg ute i fjellet uten hjelpemidler.

Så begynte familien å be om hjelp. Hva annet kunne de gjøre? Evjes kone ga en rekke intervjuer der hun begrunnet sitt håp med hans fysiske form og militære erfaring fra Balkan den gang han tjenestegjorde om bord på et forsyningshelikopter i FN-tjeneste for over 20 år siden.

Venner og bekjente slo ring om familien. Det ble gått manngard og bedt om tips. Facebookgruppen hadde over 11.000 følgere den dagen Evje ble funnet død.

Tipsene fikk det hele til å gå skeis. Politiet, som innledningsvis hadde vært forsiktig og tilbakeholdende, måtte nødvendigvis ta imot alle tips og følge opp flere.

Plutselig en dag ble Evje meldt sett, kanskje, ved Spåtind. Flere mente de hadde sett ham i området, mens en trodde han kanskje hadde sett Evje med ryggsekk på Hardangervidda. Evje hadde blitt sett på to tog og på Dokka. Det vil si, kanskje.

I mediehusene så redaksjonene at enhver sak om Evje på nettet ga store lesertall, 10.000, 20.000 klikk på nettet per sak, i hvert mediehus.

Mediene hadde en sak som opptok folk. Det gjaldt å pøse på med siste observasjoner, det vil si mulige observasjoner, en kniv og ei lue, ei t-skjorte som forsvant, ei truse som ble sendt til DNA-undersøkelse og … til sist, funnet av levninger av Stig Inga Evje under ei buske på Sjusjøen.

Bare det siste var en nyhet.

Alt annet var rykter, tull og tøys og meningsløsheter basert på tips og påstander som ikke hadde noe som helst med Evjes forsvinning eller samfunnsnyttig journalistikk å gjøre.

Journalistikk skal være samfunnsnyttig, opplysende og nyttig. Alt som skjedde på vestsida av Mjøsa var banalt sludder. Journalistikk krever skepsis, mot- og kontrollspørsmål. Det har ikke leserne fått i denne saken.

Noen bør snakke sammen i alle de angjeldende mediehusene. For det kommer nye saker, ikke maken og heller ikke lignende, men i andre forkledninger, allerede i morgen. Eller i neste uke. Da har leseren rett på relevant informasjon og kunnskap.

Politiet har kommet langt bedre ut av denne saken i den nye verden med facebook, såkalte sosiale medier og overivrige tipsere. Det er faktisk ganske godt gjort, for politiet har et særdeles flerfasettert ansvarsområde.

Nåde den som legger vekk et tilsynelatende tulltips som senere viser seg å ha verdi. Nåde den som trår feil i uniform.

Det friere virket inne i mediehusene har løsere rammer. Det er bra. Men samfunnsoppdraget skal stå fast. Ethvert mediehus har en kontrakt med leserne. Og den er klar; redelighet og virkelighet skal gå foran.

Det glapp i saken om Stig Ingar Evje.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags