Skal små biter velte viktige miljø-arbeidsplasser?

Håndplukket: Resirkulert glass ligger igjen langs elvekanten. Kostnadene med å rydde kan bli formidable.Foto: Torbjørn Olsen

Håndplukket: Resirkulert glass ligger igjen langs elvekanten. Kostnadene med å rydde kan bli formidable.Foto: Torbjørn Olsen

Av
DEL

kommentar 

«Dersom avfall er etterlatt i strid med ureiningslova, paragraf 28, kan kommunen pålegge den ansvarlige å rydde opp innan ein viss frist, jfr.ureiningslova paragraf 37.»

Budskapet er sendt et firma med produksjonsadresse Skjåk. I løpet av noen år har samme virksomhet fått heder, ære og positiv oppmerksomhet for å satse på industriell gjenvinning og bærekraftig utnyttelse av ressurser vi tidligere kastet på avfallsfyllinga. Glass har blitt til isolasjonsmateriale eller fyllmasse, og suksessen ble et viktig bein å stå på for ei bygd som står igjen som ett av få industrisamfunn i Gudbrandsdalen.

Ei helg i oktober, reiste et varelager verdsatt til 10 millioner kroner på elva.

Når flomrammede Ottadalskommuner, hver for seg, varsler Glasopor AS sitt hovedkontor om at et pålegg om opprydding er like rundt hjørnet, gjør kommunene det de skal gjøre. At forurenser betaler, er et godt prinsipp. Når forurenser er lett å identifisere, er det trolig liten tvil om hvem som får hovedansvaret for at både vatn og strandsoner renskes for glasopor.

Glasopor AS frykter at krav fra myndighetene kan bli dødsstøtet for fabrikken. Det er neppe de store volumene som er den største utfordringen. Maskinell «høsting» til vanns og til lands har fungert ganske smertefritt. Problemet er den enorme spredningen; mindre mengder fordelt på mange kilometer med elvestrekning. Mengder så små at det knapt er mulig å rydde på annen måte enn å plukke for hånd. Og arbeidsintensiv opprenskning koster skjorta …

Den som har gått i strandkanten og langs elvebredden etter en god flom, ser spor etter mangt. Mest oppmerksomhet har rundballer og landbruksplast på avveie fått. Knapt noe av det som flomstore elver har vasket med seg, er merket med navn og nummer. Om ikke noen frivillig tar tak, blir det liggende til neste flom flytter det videre nedover vassdraget. Er det noen som husker sist en kommune i Gudbrandsdalen påla en forurenser å rydde noe som helst etter en flom?

Heller ikke glasoporen som ble tatt av vannet da flommen satte elveslettene i Skjåk under vann, er merket. Men de unike, flytende kulene er ikke til å ta feil av.

Selskapet forsøker heller ikke å vri seg unna kjensgjerningene. De ble rammet fordi de var i nøyaktig samme situasjon som resten av Skjåk. De var rett og slett ikke forberedt på hva som kunne skje da vannet tok varelageret til 10 millioner kroner.

Heller ikke myndigheter på noe nivå har sett varslene i kaffegruten, om hvordan vannet ville snu et lokalsamfunn på hodet. Ingen har tenkt den tanke at resirkulert glass på et industriområde skulle ende i tettvokst kratt langs Vågåvatnet. Hadde noen tenkt tanken, hadde kulene ligget i flomsikre siloer, eller vært sikret på annen måte.

Glasopor AS sier de ikke har rygg til å bære dette alene, verken økonomisk eller mannskapsmessig. Hvis myndighetene gjør børa for tung for selskapet, har alle tapt. Da blir glasoporen liggende til den ved neste flom slår følge med det som ellers ligger igjen langs elva. Da har årets oktoberulykke blitt ei enda større ulykke. Dette perspektivet må både kommunene og andre myndigheter ga med seg når de vurderer hvem som må gjøre hva i vannkanten fra Skjåk og nedover Ottadalen.

Jostein Hernæs

Kommentator i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags