Ei hand å holde i

Frivillig innsats er rotfestet i det norske samfunnet. Frivillig innsats i omsorgsarbeid var tidligere alles sikkerhetsnett. Så kom solidaritetssamfunnet inn med mange ulike velferds- og omsorgstilbud. Det foregikk parallelt med at kvinner ut i i lønnet arbeid ga grunnlaget for vårt samfunns vekst og utvikling. Nå må vi alle enda mer ut i frivillig omsorgsarbeid. Det er mangel på varme hender. Får vi handa vi ønsker å holde i?

Hallvard Grotli

politisk redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

FRIVILLIGE: Arnfinn Rånnerud fra Fåberg og Britt Bøhn fra Lillehammer er to av mange hundretusener i vårt land som byr fram ei hand å holde i. Både Regjeringen og kommunene varsler behov for økt frivillig innsats i omsorgstjenester. I «Frivillighet Norge» tas det til orde for at da må myndighetene også legges bedre til rette for en slik utvikling.

FRIVILLIGE: Arnfinn Rånnerud fra Fåberg og Britt Bøhn fra Lillehammer er to av mange hundretusener i vårt land som byr fram ei hand å holde i. Både Regjeringen og kommunene varsler behov for økt frivillig innsats i omsorgstjenester. I «Frivillighet Norge» tas det til orde for at da må myndighetene også legges bedre til rette for en slik utvikling. (Foto: )

DEL

Slå til kjapt! Digital tilgang til GD til over påske for kun 100 kroner

KOMMENTAR - GODT NYTT ÅR

2017 starter der 2016 slutter. Inngangsfarten som så mange snakker om, forteller om en fabelaktig innsats i 2016. Det er ingen grunn til å tro at innsatsen blir mindre i 2017.

Så blir vi samtidig fortalt at farten, det vil si innsatsen, må bli enda større. Mer omfattende. Mer forpliktende.

Hun har tatt til orde for det, regjeringssjefen. Erna Solberg og Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt begeistring for hva frivillig innsats i vårt samfunn dreier seg om.

Senest, det vil si noen uker etter at hun la fram forslaget til statsbudsjettet for 2017, leverte Erna Solberg følgende hilsen på årsmøtet til Frivillighet Norge:

– Frivilligheten bygger vårt samfunn nedenfra. Frivilligheten er måten vi organiserer samfunnet og livene på.

Det er gode ord å ta med seg. Hun har også omtalt frivilligheten som «en viktig kraft i Norge».

Se bare på frivilligheten i Oppland. I Lillehammer og i Gudbrandsdalen – i hver enkelt kommune. Det er imponerende organiserte virksomheter. Noen få er ansatte medarbeidere for å holde hjulene i gang. De langt, langt fleste yter gratis innsats. Lønna er gleden i å bety noe for andre, å kjenne varmen tilbake fra den som får noe av de mange tusen frivillige.

De får verbale håndslag også fra våre myndigheter. Men ved årsskiftet er det likevel to forhold det knytter seg spenning til. For i hvilken grad bidrar våre myndigheter til at det skal bli mer av det de sier vi trenger mer av?

Regjeringen vil gjennom statsbudsjettet for 2017 overlate mer ansvar for lokalt frivillighetsarbeid til kommunene. I noen kommuner er den økonomiske plattformen på plass. I andre kommuner vil frivilligheten måtte kjempe og prioriteres mot andre viktige oppgaver. Øremerking av midler skal erstattes av lokal vilje og evne til å se hvilke oppgaver som er viktigst.

Skal vi tro og håpe på at Regjeringen følger med i visshet om at frivillighetssektoren ikke skal tape terreng? For den skal, ifølge statsministeren, heller styrkes.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom midt i november med en egen rapport om frivillig innsats i eldreomsorgen.

90.000 årsverk lyder opptellingen. Dette dreier seg om familiemedlemmers og andre frivilliges omsorgsarbeid. Denne innsatsen er ulønnet og kommer i tillegg til ordninger der nære pårørende får betaling for arbeid.

SSB-rapporten viser at én av seks nordmenn over 16 år yter regelmessig omsorg for syke, eldre eller funksjonshemmede. Med gjennomsnittlig fem timers innsats pr. uke.

SSB legger til at det er i gruppen 45–66 år vi finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid.

Og om det skulle være den minste tvil: Det var Helse- og omsorgsarbeidet til helseminister Bent Høie som bestilte rapporten.

Regjeringen sitter med full oversikt. Også her.

Erna Solbergs kloke ord og Bent Høies SSB-rapport skulle tilsi en framoverlent og aktiv innsats fra Regjeringens side.

Hvorfor ble da forslaget til statsbudsjett for 2017 den største nedturen gjennom fire framlagte statsbudsjett fra den sittende regjeringen?

Det var den rødgrønne regjeringen som i 2010 leverte et gjennombrudd for frivillig arbeid i Norge. Etter mange års kamp ble det vedtatt å opprette en momskompensasjonsordning for frivillig sektor. Kort og godt: Nå skulle frivillige i økende grad slippe å betale moms. Mindre tid til vaffelsalg skulle gå med til å betale moms til Staten.

I Regjeringserklæringen står det svart på hvitt at «regjeringen vil forbedre momskompensasjonsordningen».

«Ordningen har de siste årene blitt dårligere. Nå krever frivilligheten en opptrappingsplan til full kompensasjon», sa styreleder Sturla Stålsett i Frivillighet Norge samtidig med at statsministeren gjestet årsmøtet.

Mens myndighetene hyller frivilligheten og organisasjonene påpeker manglende oppfølgning av løfter, øker trykket på lokalt plan.

Det dreier seg særlig om frivillighetsinnsatsen innenfor omsorgssektorene. Tjenester omorganiseres. Årsverk omorganiseres. Noen steder oppleves kutt. Samtidig øker behovene.

Hvordan løse utfordringer vi bare så vidt har sett begynnelsen på?

Teknologiendringer vil være svar på noen utfordringer.

Medisinske nyvinninger vil også være til hjelp. Bare kostnadene ikke setter en stopper.

Så er det likevel helt grunnleggende det omsorgsbransjen omtaler som ATA-faktoren: «Ansikt til ansikt».

Profesjonelle og omsorgsfulle helsemedarbeidere strever med å ivareta ATA, og like viktig – handa å holde i.

Derfor vet alle som gjør en innsats som frivillig i omsorgssektoren, hva ei hand betyr, hva et stryk på kinn og hud betyr.

Hvordan skal kommunalt forankret omsorgsarbeid og frivillig omsorg utvikles til et sterkere helhetstilbud?

På Høgskolen i Lillehammer – la navnet gjerne få være uttrykk for kvaliteten – sitter toppbyråkrater fra fylkesforvaltning og kommunal forvaltning. De lærer om innovasjon i offentlig sektor.

La oss håpe på at lederskapet lærer mye om kunnskap og klokskap i måten å integrere og inkludere frivilligheten på. Dersom kommuner bommer her, står framtidig omsorg og trygghet utsatt til.

Det hjelper ikke tilstrekkelig om fotfolk – lønnet som ulønnet – gjør sitt beste dersom lederskapet ikke henger med og viser veg.

Frivillighet dreier seg om mye mer enn omsorgsbasert innsats. Ta alle former for folkehelsearbeid, for eksempel.

Norsk Friluftsliv etterlyser også en mer bevisst satsing fra myndighetene. For myndighetene snakker ofte og gjerne om forebyggende innsatser. Norsk Friluftsliv vil gjerne ta Regjeringen på ordet, de også.

Stortingsmeldingen for Friluftsliv meisler ut gode ambisjoner. Norsk Friluftsliv er mer opptatt av alt det Regjeringen ikke følger opp.

I et omsorgs- og helseperspektiv kan mer friluftsliv gi milliarder i framtidig besparelser. Samt et bedre liv for mange av oss.

Finansminister Siv Jensen er opptatt av avkastning og forretning. Hva kan måle seg med bedre liv for store deler av befolkningen?

En politisk dugnad for bedre folkehelse bør være et godt ønske for et godt nytt år!

Artikkeltags