Ordførere fra 12 kommuner må forberede endringer i 2018

ENDRING: Mellom fylkesordfører Even Aleksander Hagen (t.v.) og ass. fylkesmann Eli Blakstad (t.h.) står f.v. Ole T. Muriteigen, Sør-Fron, Hans Oddvar Høistad, Gausdal, Mariann Skotte, Lesja, Elias Sperstad, Skjåk, Dag Erik Pryhn, Sel, Kristin Teigen, Ringebu, Bengt Fasteraune, Dovre, Brit K. Lundgård, Øyer, Rune Støstad, Nord-Fron, Iselin Jonassen, Vågå, Espen G. Johnsen, Lillehammer, og Bjarne Eiolf Holø, Lom.

ENDRING: Mellom fylkesordfører Even Aleksander Hagen (t.v.) og ass. fylkesmann Eli Blakstad (t.h.) står f.v. Ole T. Muriteigen, Sør-Fron, Hans Oddvar Høistad, Gausdal, Mariann Skotte, Lesja, Elias Sperstad, Skjåk, Dag Erik Pryhn, Sel, Kristin Teigen, Ringebu, Bengt Fasteraune, Dovre, Brit K. Lundgård, Øyer, Rune Støstad, Nord-Fron, Iselin Jonassen, Vågå, Espen G. Johnsen, Lillehammer, og Bjarne Eiolf Holø, Lom. Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR

Ordførerne i Gudbrandsdalens stiller spørsmål:

Skal vi beholde dagens ordninger for tilbud og beredskap innen brannvern, landbruk, barnevern, helsetjenester, skole, kultur, eldreomsorg?

Eller skal vi forberede oss på endringer dersom dette vil gi bedre tilbud i framtida?

Hallvard Grotli 

Regionrådsleder i Nord-Gudbrandsdal, Bjarne Eiolf Holø, har invitert seks ordførere i norddalen til møte fredag. På Otta.

Dagsorden er en gjenganger: De skal diskutere seg selv og mulig utvikling av mer samarbeid.

I begynnelsen av desember samles alle tre regionråd i Gudbrandsdalen – hver for seg – til nye rådslag.

Tre regionråd, tre budsjetter, tre små administrative enheter. Og attpåtil strever ordførerne, kommunene og administrative ledere med å utvikle det som angivelig er et lykkelig alternativ til å slå sammen kommuner. Nemlig mer interkommunalt samarbeid.

Haken er bare den at det blir ikke mer slikt samarbeid. De store linjer handler om å stå på stedet hvil. For å forsvare det man har. Så lenge det varer.

I mellomtida samles andre regioner. Mer effektive samarbeidsløsninger utvikles. Økt fokus på utviklingsarbeid er i skuddet.

Men i Gudbrandsdalen skal det helst være som før. Hvorfor skal det måtte være slik?

Nevnte Holø antydet for en måned siden at tre regionråd bør avgi ressurser til å samle Gudbrandsdalen – for å bygge opp en mer samlende enhet.

Tenk om. Ja, tenk om hva som kan komme i bevegelse dersom ordførere framstår som et lederskap for endring. Slik lederskap for eks. innen næringsliv og kultur tar nye initiativ – og som vi, også ordførere, gjerne hyller.

Seks millioner kroner fra Jan Tore Sanner er snart brukt opp for å gi innhold og retning i et mer forpliktende samarbeid i et byregionsamarbeid – Lillehammer og øvrige 11 kommuner.

Resultatet så langt er gode utredninger, mange møter, fornyet kunnskap, mange erkjennelser. Og en slutterklæring om å samarbeide mer.

Da snakker vi om handling.

Det er ordførere fra Ap og Sp som styrer i dalen. Dersom ordførerne trenger bistand, må fylkeslederne Tore Hagebakken (Ap) og Bengt Fasteraune (Sp) stå opp og vise lederskap.

Det er knuter for brann- og landbrukssamarbeid i norddalen. Hvorfor det?

Fordi enkeltsektorer må høre til i et samlet hele. Summen av løsrevne sektorer kan bære galt av sted. Nå må tida være inne til å føre «regjeringsforhandlinger» også i Gudbrandsdalen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags