Den pinlige vegsaken

Millionsluk: Gammel E6 blir både lokalveg og opplevelsesveg, blant annet fordi frøningene har villet ha begge deler ...

Millionsluk: Gammel E6 blir både lokalveg og opplevelsesveg, blant annet fordi frøningene har villet ha begge deler ...

Av

Innbyggere i Nord-Fron og Sør-Fron er misfornøyde med det Statens vegvesen gjør og har gjort langs gamle E6. Dette bør være like pinlig for lokalpolitikere som det er for Statens vegvesen.

DEL

kommentar 

Det er en del galskap langs asfaltstripene gjennom Frons-kommunene, slik det også er i begge ender av et påbegynt vegprosjekt ingen nå ser enden på. Før regnskap gjøres opp kan vi slå fast at det er brukt uhorvelig mye penger. Trolig mye mer penger enn strengt tatt nødvendig. Kanskje til og med pinlig mye mer penger enn strengt tatt nødvendig.

Det er lett å sparke på vegvesenet når det er noe vi ikke liker. Det er både rimelig og saklig å kritisere planleggingen når noe må gjøres om fordi det ikke på forhånd var sjekket om kartet stemte med terrenget, og når vegbredden ikke var helt den de trodde.

Det er til å forstå at noen lurer på om planleggere har knekt en tommestokk og snudd den opp ned, ikke bare da kantstripa skulle trekkes inn i vegbanen for å gi plass for myke trafikanter, men også da konsulentene foreslo å gjøre Øvregate til boliggate, og at biltrafikken skulle ledes gjennom Nedregate. Også der var det trangere enn planleggerne først trodde.

Jostein Hernæs

kommentator i GD

Men de store pengene er likevel brukt på tiltak midtdølene har klappet for. Vi klapper kraftig og ukritisk for hver eneste krone vi klarer å nappe ut av statskassa, uten nevneverdig bekymring for at noe mer nøkternhet kunne ført til at pengene rakk litt lenger.

Frøningene har fått ny E6 praktisk talt slik de ba om, og som forutsatt i reguleringsplaner kommunestyrene vedtok. De er i ferd med å få gamle E6 stæsjet opp for skrekkelig mange millioner kroner. Også det i samsvar med reguleringsplaner kommunestyret har vedtatt.

Gudbrandsdalsvegen, heter barnet. Statens vegvesen sørger for vegnummer. Navnet er en del av det lokalpolitikere og lokalt næringsliv har bedt om.

Les også: Politikerne i Sør-Fron er heller ikke fornøyd med tiltakene på gamle E6

Gudbrandsdalsvegen er et fellesprosjekt mellom Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og kommunene. De har hatt en felles visjon som har handlet om trafikksikkerhet og lokal næringstvikling. Det har vært enighet om at i tettstedene skal dagens E6 gjøres om til gate, og om at gateutformingen skulle «tilpasses det enkelte tettstedets identitet og særpreg». Å gjøre kjørefelt smalere for å gi plass for syklende og gående på vegskuldra har praktiske talt hele vegen vært en del av opplevelsesveg-prosjektet.

Det er legitimt å mene at dette er dumt. Det er greit å mene at dette er søl med både offentlige kroner og bompenger, og det er til å forstå at brukere av vegen reagerer negativt når blir vegen blir noe annet enn de hadde ønsket eller sett for seg. Men det er litt pinlig når lokalpolitikere ikke tar et større ansvar for det de har vært med på.

Ja, det har vært reist krav om at kjørebanens bredde må bestå. Men hvis dette koker ned til å handle om hvor bredt det skal være mellom og utenfor kvitestripene, må det, når feil er rettet og alt står ferdig, være mulig å bruke et år eller to til å vinne noen erfaringer.

Uten blygsel kommer et enstemmig kommunestyre i Nord-Fron med nye krav. Sørfrøningene ser ut til å henge seg på. Kommunene med landsdelens tryggeste gjennomfartsveg og sammenhengende lokalveg mellom kommunegrensene mot naboene i sør og nord, vil ha mer. Det er nesten som å høre Kjell i Olsenbanden: «En for alle, og alle … hver for seg.

Lenger sør og lenger nord i dalføret kommer frøningene til å høre at de har fått som bestilt, og at de nå får stille bakerst køa. Kommuner har ingen bytterett eller returrett på byggeprosjekter de så til de grad har vært involvert i, og sammenhengende gang- og sykkelveg ligger uhorvelig langt fram i tid.

Sammenliknet med hva andre kommuner opplever, er trafikksikkerhetsutfodringene i disse kommunene nå marginale. Andre bygder mangler både trygg gjennomfartsveg, lokalveg og gang- og sykkelveg. Det perspektivet bør de folkevalgte i Frons-kommunene ha med seg.

Velgerne har forlenget mandatet til Regjeringen, og norsk vegbyggingspolitikk står ved et vegskille. Det kan kanskje bli både mer veg og flere kjørefelt, men frøningene er blant de siste som har fått kjekt-å-ha-løsninger.

Det er på tide å bruke krefter for å vise at alt ikke er like bortkastet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags