Grunnloven redder verken friluftslivet eller allemannsretten

Tilrettelagt: Småpenger i avgift for å dekke noe av det et tilrettelagt friluftsliv koster, er ingen trussel mot allemannsretten.

Tilrettelagt: Småpenger i avgift for å dekke noe av det et tilrettelagt friluftsliv koster, er ingen trussel mot allemannsretten.

Av
DEL

Kommentar 

I januar neste år skal Stortinget behandle et SV-forslag om endring av grunnloven. Kan det ha noe for seg?

Retten til å ferdes på annen manns eiendom står sterkt i kongeriket. Retten har vært beskyttet av lov i mer enn 60 år. Nå mener friluftsfolket, i hvert fall store deler av de organiserte av dem, at allemannsretten er under press. Påstanden er at «flere og flere røster roper om å ta betalt for bruk av naturen. Helt konkret handler det om turistskatt, parkeringsavgift, løypeavgift eller andre former for inngangsbillett til herlighetene.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjon for 17 frivillige friluftslivsorganisasjoner, og skal følgelig representere nær en million medlemmer med varierende O2-opptak, men med felles interesser i retten til å bruke naturen. Når nær en million organiserte naturbrukere reiser seg, er en organisasjonskoloss i bevegelse. Og kolosser i bevegelse fortjener oppmerksomhet.

Det handler ikke om å utvide dagens rettigheter, men å gjøre den retten vi allerede har, sterkere. Vel, helt presis er ikke en slik beskrivelse. Ikke treffer de spesielt godt når de som begrunnelse peker på ulike former for inngangsbillett til skogen og fjellet heller.

Parkeringsavgifter er først og fremst en mulighet til å dekke investeringer som øker tilgjengeligheten. Uansett hvilket merke du har på turtøyet, må du sette fra deg bilen før du knyter lissene på lærskoene. Og der mange vil ferdes, er kanskje villparkering en større hindring enn bom- og parkeringsbilletten.

Litt enklere er det med løypeavgifta. Uten brukerbetaling – ingen løyper. Ingen løyper – intet parkeringskaos.

Allemannsretten har en lengre historie enn den drøyt 60 år gamle loven, som først og fremst var lovfesting av gammel hevd. Selvsagt har generalsekretær Lasse Heimdal rett i at friluftsliv er et av de sterkeste elementene i norsk kultur. Det er denne kulturen for de hevdvunne rettigheter som ble lovfestet på 1950-tallet.

Den beste beskyttelsen vi kan gi allemannsretten, er å bidra til at flere tar den i bruk

Men vi vet også at friluftslivet i moderne tid er tuftet på en betydelig grad av tilrettelegging. Tilrettelegging i form av gedigen dugnadsinnsats, men også investeringer og det som mange som sitter midt oppe i det, opplever som vanskelig økonomisk drift.

Folk søker seg i stor grad til dette tilrettelagte friluftslivet, noen steder i så stor grad at natur må vedlikeholdes og restaureres. Tilrettelegging har blitt et verktøy også for å styre folks ferdsel utenom sårbare områder. Også dette innebærer kostnader et vertskap må ta en stor del av.

Uten slik tilrettelegging, reduseres bruken. Redusert bruk er et alvorligere slag mot allemannsretten enn småpengene som legges igjen langs vegen.

Allemannsretten har mer nytte av politikere som tar et medansvar for denne tilretteleggingen, enn av en debatt om hva som bør stå i Grunnloven.

Den beste beskyttelsen vi kan gi allemannsretten, er å bidra til at flere tar den i bruk.

Jostein Hernæs

Kommentator i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags