Helgesens verktøykasse er tom

Krise: Hvis prioriterte beiteområder må tømmes for beitedyr, har rovdyrforvaltningen spilt fallitt.

Krise: Hvis prioriterte beiteområder må tømmes for beitedyr, har rovdyrforvaltningen spilt fallitt.

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

kommentar 

Det er snart to uker siden tapstallene i beiteområdene på vestsida av Mjøsa passerte 100 sauer. Da snakker om det dokumenterte tapet, om antall sauer som er drept, eller som har vært så skamfert at de måtte avlives. Området hvor ulven har herjet er stort. Det er ikke mulig å finne alle kadaver, eller alle beitedyr som er påført store skader. Dermed kan ingen med noenlunde sikkerhet anslå hvor store tapene er før beitedyra samles inn.

Parallelt med at mannskapene på Vest-Oppland har slitt seg ut med å lete etter nåla i høystakken, har det blitt felt både bjørn og ulv i Ringebu. Etter to vellykkede fellinger, fortsetter marerittet. Det gås manngard for å finne kadaver, og det avlives sau med store skader etter angrep av ulv.

Staten tar ansvar ... Ressursinnsatsen i forsøket på å ta ut skadegjøreren har vært formidabel. Dramatikken i beitekrisa på Vest-Oppland var det som skulle til for å utløse Statens ja til å forsøke løs hund i fellingsforsøket. Sist uke nådde forvaltningshavariet en ny fase: Fylkesmannen i Oppland har fått garanti fra Klima- og miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet om midler til flytting av beitedyr fra Gran til andre utmarksbeiter i Oppland.

Hvis beiteområder å tømmes for beitedyr, er det et gedigent nederlag for forvaltningen, i alle ledd

Prioriterte beiteområder blir ikke lenger beiteområder, fordi forvaltningen enten ikke har eller ikke vil ta i bruk nødvendige virkemidler. Hva skjer dersom det de siste dagers dramatikk i Ringebufjellet fortsetter? Er det nye områder som skal ryddes for beitedyr?

Det er ikke lov å være overrasket over det som har skjedd i Gran om omkringliggende områder, like lite som vi skal være overrasket over tilstanden i Ringebu.

Når begeret er fullt, renner det over. Og når det renner over, renner det inn i beiteområdene. Onsdag går den foreløpig siste fellingstillatelsen på ulv i Ringebu og Stor-Elvdal ut. Fylkesmannen kan like gjerne stemple «innvilget» på en ny. Og etter hvert som kassa som skal lønne mannskapene tømmes, må Regjeringen fylle etter.

Kommunestyret i Gran har bedt miljøminister Vidar Helgesen redegjøre for hvordan han mener rovdyrforvaltningen skal forhindre økt innvandring av skadedyr til områder prioritert for beitedyr. En slik redegjørelse er det mange som venter på. Akkurat nå framstår verktøykassa som tom.

Det handler om å regulere den norske bestanden den tida på året da det er mulig å gjøre dette effektivt. Merkingen av ulv som ble gjennomført sist vinter, sier noe om hvor effektiv det går an å være. Dernest handler det om å en forvaltning i løpet av beitesesongen som gir de beiteprioriterte områdene den beskyttelsen som kreves for å oppfylle kravene til dyrevelferd for beitedyra.

I løpet av de siste åra har vi sett hvordan søknader om fellingstillatelse behandles effektivt, hvordan fellingslag mobiliseres raskere, og hvordan erfaring gjør fellingsforsøk mer effektive. Så ser vi at dette likevel ikke er godt nok.

Rovviltnemndene er Statens forlengede arm, og må selvsagt forholde seg til det som er gitt av lover, forskrifter og andre føringer fra oppdragsgiveren. Men nemndene må også peke på alt det som fortsatt begrenser effektiviteten. Det er for eksempel vanskelig å forstå at fellingstillatelser i beiteprioriterte områder skal begrenses både i antall, i tid og geografisk.

Når statsrådens verktøykasse er tom, må nemndene være tydelige på hva som trengs. Hvis beiteområder å tømmes for beitedyr, er det et gedigent nederlag for forvaltningen, i alle ledd. Og hvem skal det ramme neste gang?

Jostein Hernæs

kommentator i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags