Skyt ikke på Elvestuen, men på dem som burde holde ham i ørene

Rovdyrdebatt: Skyt ikke på Elvestuen. Skyt heller på det stortingsflertallet som skulle holde ham i ørene, men som gir blanke ...

Rovdyrdebatt: Skyt ikke på Elvestuen. Skyt heller på det stortingsflertallet som skulle holde ham i ørene, men som gir blanke ...

Av
DEL

Kommentar 

Beitenæring og andre som skyter med skarpt i rovdyrdebatten, kan slutte å rette kikkertsiktet mot miljøminister Ola Elvestuen (V). Ikke fordi argumentene ikke treffer, men fordi treffene preller av. Etter noen uker med forutsigbar dramatikk i flere beiteområder, intens leting etter skadde og døde beitedyr og uker med både vellykkede og mislykkede fellingsforsøk, står debatten omtrent akkurat der den sto før beiteslipp.

Ola Elvestuen er innvalgt på Stortinget. Hans velgere er hans oppdragsgivere. Han er innvalgt for et Venstre som har en tydelig rovdyrpolitikk. Så tydelig har partiet vært at det knapt finnes folkevalgte Venstre-folk igjen i Gudbrandsdalen.

Like fullt; det er til å begripe at han forsøker å ta forvaltningen så tett opptil den politikk han er valgt på. Det er det han har drevet med til høylytte fyrop fra meningsmotstandere.

Kritikken mot statsråden er bygd på én vesentlig grunnplanke: Påstanden om at han driver en rovviltforvaltning i strid med Stortingets vedtatt rovdyrpolitikk. Påstanden er lett å belegge, og det gjøres igjen og igjen. Og det preller av. Hvorfor er det slik?

En statsråd står ikke til rette for menige meningsmotstandere på annen måte enn at han kan møte opp og høre hva de sier, uttrykke forståelse for at det er vondt å være rammet, for så å returnere til det som er hovedstadens virkelighet.

Vi vet at den virkeligheten er annerledes enn vår egen, og at oppmerksomheten om distrikters utfordringer avtar med økende avstand til Akersgata og Løvebakken. Slik ble det mer ståhei rundt massakren i Akershus og på Vest-Oppland i fjor, enn det har blitt i forbindelse med tilsvarende hendelse i Østerdalen i år. I den samme avstanden ligger også en vesentlig del av forklaringen på hvorfor miljøvernministeren får ture fram som han gjør.

Han står til ansvar for en statsminister som ikke lenger har tidligere stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) på nakken. Regjeringen står til ansvar for en nasjonalforsamling der Sp denne sommeren blir stående alene som opposisjon mot det Regjeringens mann driver med. Dermed kan Ola Elvestuen ture fram som han gjør. For en statsråd fra et parti med oppslutning nær sperregrensen, må dette være selve drømmen.

Hvor skal så kanonene peke hvis målet er endring av forvaltning og forvaltningspraksis? Kanskje først og fremst mot dem som for noen måneder våknet fra dvalen da Elvestuens forgjenger, Vidar Helgesen, høsten 2016 tente tørt krutt ved å avlyse den planlagte lisensjakta. De holdt seg på beina til det siste ordskiftet om ulv i Stortinget sommeren 2017. Så ble de borte, de høyrøstede fra Arbeiderpartiet, KrF og Frp.

Da Ap-sekretær Kjersti Stenseng analyserte valgnederlaget overfor Aftenposten i januar, snakket hun om medlemmer og lokale tillitsvalgte som savnet en tydelig stemme fra Ap i distriktspolitikken, og om at de ikke hørte partiets stemme i rovdyrdebatten. Et halvår senere er denne stemmen fortsatt fraværende. Det største opposisjonspartiet gjør få eller ingen forsøk på å korrigere statsråden. Slik er Ap stilltiende med på å gi miljøministeren det handlingsrom han trenger for å ignorere bestandsmål og soneforvaltning.

Side om side med Ap, står Venstres regjeringspartner Frp. Stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen har i det minste gjort et forsøk på å bidra til debatt. Men heller ikke i Frp rører de på seg på samme måte som for ett år siden.

Søndag besøker Ola Elvestuen folk som er sterkt berørt av de disposisjoner han har gjort denne våren og sommeren. Igjen får han lov til å si at han forstår, men heller ikke ved denne korsvegen er det noe som tilsier at han vil endre kurs. Kursendring er det bare stortingsflertallet som kan sørge for, men enten vil man ikke, eller så bryr man seg ikke, eller så orker man ikke.

Les også: "Statsråden kan ikkje komme med uklare beskjedar om at ein skal genteste ulven før skadefelling"

Les også: Venstres blodige spor

Les også: Ulv, DNA og norsk ansvar for truede arter i Norge

Les også: Elvestuen gjør en god jobb

Jostein Hernæs

Kommentator i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags