TIL ETTERTANKE: Anne Kristine Thorsbys bilde «Budbringeren».

TIL ETTERTANKE: Anne Kristine Thorsbys bilde «Budbringeren».

Budbringeren

Hvem er vår budbringer?
Publisert
DEL

Budbringeren som den helt sentrale i julens budskap. Den som kom med bud til mennesket. Til hyrdene.

Budbringeren som vår egen indre stemme. Vår samvittighet. Våre verdier. Det vi ønsker å stå for.

Budbringeren som et menneske verdt å lytte til. Den kraftfulle stemmen. Den sårbare stemmen. Den uventede stemmen i det tilfeldige møtet.

Budbringeren i kunsten, i boken, i maleriet. Som i Anne Kristine Thorsbys maleri – til ettertanke, til lys og håp.

Budbringeren i naturens skjønnhet. I opplevelsene i fjellets stillhet og solens oppgang.

Uansett tro kan vi identifisere vår budbringer. Om vi lytter. Og ser.

Julens budbringer var engelen. Angelos på gresk. Og nettopp: Budbringer på norsk.

Denne budbringerens evige budskap handler om en stall, en krybbe, engler, hyrder og et barn.

Det handler om håp og muligheter.

Det handler om nestekjærlighet. Om å vise veg. Om lengsel. Om erkjennelsen av sårbarhet. Om behovet for noe å støtte seg til. Noe å tro på.

Vi kan fornekte budbringeren og troen, men hvem våger å fornekte innholdet?

Budbringerens julebudskap kan pakkes inn i idyll og glanset papir. Det kan gjøres til en vakker illusjon. Et ufarlig eventyr.

Men det kan også gjøres reelt. Aktuelt. Nødvendig. Viktig. Som hvis budbringeren kom i dag. Til julen 2016. Hva er da hennes eller hans – budbringerens – budskap?

Forteller budbringeren at vi har surret nok med julens egentlige innhold nå?

At respekt for andres tro ikke handler om å fornekte sin egen tro og sine egne tradisjoner?

At ulik tro aldri må få gjøres til et problem? Når barn ikke skal gå i kirken. Når julesanger skal skrives om, eller bare nynnes. Da kan det kalles komisk. Eller tragisk.

Forteller budbringeren at jul er mer enn en kjøpefest?

At vårt forbruk nå har fått grådighetens dimensjoner. Som når vi i 1988 kjøpte 23.756 fjernsyn, mens vi i fjor kjøpte 1.146.493 fjernsyn.

Vi har doblet importen av klær og tredoblet importen av møbler.

Importen av gull til smykker har økt fra tre til åtte tonn. Samtidig som det fortsatt finnes mennesker i vår egen nærhet som lever i fattigdom. Uten fellesskapets hjelp og støtte.

Forteller budbringeren at tiden er inne for å sette på bremsene? At tiden er inne for å dele?

Forteller budbringeren at vi er i ferd med å ødelegge den jorda vi ble satt til å forvalte?

At klimakrisen er reell, og at vi har et felles ansvar for å berge kloden for framtidige generasjoner.

Forteller budbringeren oss om likeverd og likestilling denne julen 2016? At vi må slutte og snakke om alt eller alle som er «annerledes».

For det finnes ikke noe som er annerledes i budbringerens budskap.

Det finnes ingen som skal stå utenfor. Alle skal få møte de åpne porter. Også kirkens porter.

Forteller budbringeren at vi er i ferd med å glemme nestekjærligheten?

At vi sender barn som har søkt tilflukt hos oss ut i en usikker framtid omgitt av fattigdom og krig?

At vi stenger grensene i større grad enn de fleste andre land.

At vi endog bærer korset rundt halsen i vårt forsvar for nettopp det.

At kynismen er i ferd med å seire over humanismen.

«Hva er det som hjertet søker i den stille vinternatten når den store verdenskulden omgir frosne trær der ute?» spør forfatteren Eyvind Skeie.

Så våger vi å håpe – eller tro – at julens budbringere også har med seg noe av det vi søker etter. At det fortsatt finnes lys, håp og muligheter i en verden fylt av altfor mye kulde.

GOD, LYS OG FREDELIG JUL!

Hvis budbringeren kom i dag, hva er da hennes eller hans budskap?

Kristian Skullerud

ansvarlig redaktør

Artikkeltags