En vismann gikk gjennom landet

PER FUGELLI: «Takk Norge - og god vakt!», var hans siste ord til offentligheten.

PER FUGELLI: «Takk Norge - og god vakt!», var hans siste ord til offentligheten.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

«Ikke være et 1-tall. Ta vare på flokken din», - Det vil være et av de sitater som står igjen etter han. Et av mange sitater verdt å ha som ledesnor i livet. For det gikk en vismann gjennom landet.

DEL

KOMMENTAR


Ved slutten av uke 37 i 2017 er det umulig å komme utenom at det var denne uka Per Fugelli døde. Professoren, legen, samfunnsrefseren, profeten, forfatteren og medmennesket Per Fugelli.

Jeg har til gode å høre et foredrag eller et intervju med denne mannen – eller lest et sitat - som ikke har truffet meg. På en eller annen måte. Rett i magen. Eller hjertet. Nettopp der. Derfor et lite knippe av hans sitater. Akkurat i dag. Foran denne helgen. I all ærbødighet.

Kristian Skullerud 

En gang. I låven på Aulestad. Etter et nytt foredrag for evigheten. Han satt ved et lite bord og signerte bøker. Med hvitskjorte og tversover. Køen foran bordet var preget av ærefrykt, begeistring, - og en solid dose nytt livsmot. Til å ta med ut i et vanskelig liv, et godt liv, et helt vanlig liv.

Jeg var en av dem. Og vil huske det. Hans ord, hans blikk, hans håndtrykk var av det faste slaget. Et menneske du ikke kommer utenom. Ja, en vismann. I overkant begeistret for en mann som også provoserte og irriterte mange? Det får så være.

«Livet er ikke perfekt, - uten feil og fandenskap. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare», sa hele landets fastlege og slo fast at han var forelsket i det vanlige mennesket. Slik han møtte alle i øyehøyde og var likeverdets talsmann: «Alle har et medfødt menneskeverd som man ikke skal tulle med», eller «På alle gravsteiner bør det stå: Han gjorde så godt han kunne.»

Han snakket mye om det gode liv. Om evnen til å gi blaffen i krav og plikter, men samtidig evnen til medmenneskelighet og viktigheten av å tilhøre flokken. Om oppskriften på det gode liv: «En teskje kjærlighet, tolv drømmer, drysse på litt snillhet, lange friminutt, en liter plikt, to kilo softis.»

Om å ta vare på fellesskapet: «Vi må skape rause, trygge flokker hvor mennesket får erfare at tilhørighet er bedre enn å pusse navle i enerom». Eller når livsmotet forsvinner: «Det verste er ikke når kroppen dør, men når grunnen til å stå opp om morgenen dør». Om våre forventninger til oss selv og våre liv: «Prestasjon er bra, men du må være din egen målestokk og unngå overdose.

Samfunnsrefseren Fugelli kunne provosere og irritere. I mange av sine foredrag tok han voldsomme oppgjør med egoisme og mangel på solidaritet:

«Rettferdighet er den største kapital et land kan ha. Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjonsrådgivere og designerord». Eller: «Vi er blitt verdens rikeste land og har vondt av det. Vi danser rundt gullkalven og brenner ut».

Per Fugelli skulle dø. Og han våget å snakke om døden. Som han også fant alt det viktige ved døden:

«Hvis døden ikke var, ville livet ditt, følelsene, forholdene, forelskelsene , - alt ville vært uutholdelig. At livet er avgrenset gir det potens».

«Takk Norge – og god vakt!» er et av de siste ord fra denne spesielle mannen. Så blir det opp til oss som fortsatt er på vakt …

I vårt tildelte sekund.

GOD HELG!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags