Jula er jo egentlig bare glede

Gled deg over jula og dem du har rundt deg, skriver ansvarlig redaktør i GD, Kristian Skullerud.

Gled deg over jula og dem du har rundt deg, skriver ansvarlig redaktør i GD, Kristian Skullerud. Foto:

Av
DEL

KOMMENTARGod jul!

Jula er jo egentlig bare glede! Gledens høytid. Menneske, – fryd deg! Lyder budskapet. Den gang og i dag. Gled deg over livet. Gled deg over hverdagen. Ikke minst: Gled deg over dem du har, og det du har.

Vi trenger å minne hverandre om akkurat det. Om gleden. For jula er så mye. Jula er vemod. Jula er savn og sorg. Jula er påminnelser. Jula er urettferdighet. Jula er stress. Jula kan være ensomhet. For all del. Vi lander ofte der. I vemodet og ettertanken. Og det blir verre for hvert år. Er det slik at alder og vemod er uløselig knyttet sammen? Neppe. Men samtidig: Med alderen kommer også stadig flere år å se tilbake på. Fortid er på sett og vis vemodig. År som ikke kommer tilbake. Hva gjorde jeg rett, hva gjorde jeg feil?

Jo, for all del, – jula inviterer til denne ettertanken. Men den må ikke få stå i vegen for det å glede seg over livet. Slik barna – uten forbehold – lar gleden, forventningene og spenningen overskygge alt annet i disse juledagene.

Mange vil med god grunn kunne si at de ikke har noe å glede seg over ved inngangen til en ny jul. Mange har byrder å bære. Men jeg leste nylig en blogg skrevet av en jente som kalte seg Anne-Cathrine. En av mange unge jenter som sliter med tunge psykiske problemer. Hun skriver: «Og så så jeg opp, og skyene begynte å skille seg for å slippe fram sola. Og jeg begynte å smile, og jeg begynte å føle gleden. Gleden jeg kun trodde var å finne utenfor her. Men likevel, her er jeg. Full av glede midt i en labyrint av forvirring og usikkerhet».

Den unge jenta må virkelig lete etter gleden i livet sitt. Mens hun kjempet med det hun kaller en tsunami av angst og depresjon var hun likevel i stand til å se gleden. Det hun så var menneskene rundt seg. Menneskene hun trengte. Og det er nettopp det som er selve kjernen. Menneskene rundt oss. Hun skriver videre: «For poenget er at du ikke er her alene. Ikke i det hele tatt. Det er faktisk ganske så folksomt her. Vi er bare så opptatt av våre egne naturkatastrofer at vi ikke engang ser at vi ikke er her alene.»

Jeg trenger ikke lete lenge etter glede i livet. Men jeg er blant de mange som må bli flinkere til å se gledene i livet. For meg ble Anne-Cathrines blogg en påminnelse jeg trengte. Denne jula. En påminnelse om alle gledene i mitt liv. Først og fremst om menneskene rundt meg. Om familie, om venner, om gode kolleger og om alle som jeg møter hver dag i jobb og fritid. De som utgjør mitt liv. Gledene i mitt liv. Er du i stand til å se dine? Det er mitt sterkeste ønske for min og din jul, – at vi er i stand til å gå inn i denne jula fylt av glede. Ikke minst ønsker jeg det for alle som må lete lenge for å se at skyene er i ferd med å slippe fram sola.

GLEDELIG JUL!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags