Mobiliserer for et nytt vinter-OL til Lillehammer og Norge

PÅ GJENSYN: Kong Harald og Dronning Sonja kaster glans over markeringen av at det er 25 år siden OL i 1994 i Lillehammer og Mjøsområdet.

PÅ GJENSYN: Kong Harald og Dronning Sonja kaster glans over markeringen av at det er 25 år siden OL i 1994 i Lillehammer og Mjøsområdet. Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR
Skal Norge og Lillehammer på ny søke om å bli vertskap for et vinter-OL?

Markeringen av at det tirsdag kveld er 25 år siden OL-ilden ble tent i Lysgårdsbakkene viser at mange ønsker en reprise. Ikke slik det var i 1994, men i et videreutviklet og nasjonalt tilpasset OL-arrangement.

Kong Harald og Dronning Sonja reiser ikke til Lillehammer i oppkjøringen til ski-VM i Østerrike bare fordi de trives usedvanlig godt i Lillehammer.

Det er ikke så lenge siden kongeparet ble invitert. De ryddet åpenbart plass for et heldagsbesøk på gamle OL-tomter. Først og fremst fordi de erkjenner den store verdien deres besøk har for å forberede marsjen mot en ny norsk OL-søknad. På ny stiller de opp for en sak som personlig engasjerer dem.

Debatten går fortsatt heftig i ulike miljøer om OL i 1994 var til gunst for Lillehammer-regionen eller ikke. Tall kan brukes til så mangt.

Sikkert er det at både Lillehammer og mange andre miljøer hadde vært annerledes uten et OL. På godt, eventuelt på vondt, avhengig av øynene som ser.

Lillehammer har flere ganger tatt til orde for å medvirke til en ny OL-søknad. Tilnærmingen har blitt svært edruelig. Det er ikke Lillehammer som skal søke. Det er Norge. Det er Idretts-Norge, som skal søke.

Der Lillehammer inntar den vertskapsrollen som andre mener gagner en søknad. Inkludert det politiske Norge. Idretten, og noen i IOC, husker kanskje fortsatt Lillehammer.

25-årsmarkeringen favner en bredt anlagt jubileumskonferanse fredag, og et helspekket program lørdag – i Lillehammers sentrum, i Lysgårdsbakkene – og med et punktum i Håkons Hall med Fakkelprisen lørdag kveld. Der også kongeparet deltar.

Det er et stemningsskifte på gang i idretten. Presidentkandidater er jevnt over innstilt på å stå for samme budskap som de største partiene: Norge må kunne påta seg store internasjonale idrettsarrangementer. Les; inkludert et vinter-OL.

Nøklene for dette ansvaret er å finne i et uttrykt samvirke innad i Idretts-Norge. Samtidig som Høyre og Ap politisk leder an. Og, ikke minst, en erklært ydmykhet i IOC som åpner for en annen profil, samt vilje til medvirkning til å finansiere et OL for å få land som Norge med på framtidige arrangørlister.

Er dette tilstrekkelig for at vi skal invitere kongeparet til å promotere forberedelser til en ny OL-søknad?

25 år etter 1994 er en kort epoke i antall år. Samtidig har mye endret seg. Den viktigste forutsetningen for et nytt OL er å frigjøre seg fra minnet om hva OL 1994 var. Utfordringen blir å se framover for hva et nytt OL kan inneholde, representere og bety. For Lillehammer, for Norge – og for idretten.

Vil vi, så kan vi. Uansett, 25 år er verdt en fest i seg selv.

Hallvard Grotli

Politisk redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags