Sol, folkehelse og identitet skal være viktigere enn fortetting

OVERKJØRT?: Lene Nyhus, beboer nær et stort byggeprosjekt i Lillehammer, mener enkeltinnbyggeres interesser blir overkjørt. I en ny plan lover rådmannen at fortetting ikke skal skje på bekostning av bokvalitet. «Fortetting med kvalitet», er parolen.

OVERKJØRT?: Lene Nyhus, beboer nær et stort byggeprosjekt i Lillehammer, mener enkeltinnbyggeres interesser blir overkjørt. I en ny plan lover rådmannen at fortetting ikke skal skje på bekostning av bokvalitet. «Fortetting med kvalitet», er parolen. Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR
Melding til alle innbyggere i Lillehammer sentrum: Kan du påberope deg argumenter knyttet til bokvalitet, folkehelse, tilhørighet og identitet, kan det hende du har vunnet i byens eget lottospill.

Rådmann Tord Buer Olsen går offensivt ut. Han lanserer uttrykket «fortetting med kvalitet» som forutsetning for den betydelige fortettingen som byens sentrum har i vente fram til 2030 – om lag 1.000 boenheter.

Kvaliteten skal forankres i de fire verdiene nevnt innledningsvis. Rådmannen er klar. Utfordres verdiene, blir det ingen fortetting.

Det var dette Lene Nyhus var opptatt av da hun nylig var invitert av utvalgsleder Terje Rønning (V) til å redegjøre for hvordan et nabolag opplever seg overkjørt av byggeprosjektet på den gamle vaskeritomta.

Det vil ikke bli mindre krevende å være lokalpolitiker når rådmannens paroler skal følges – eller overkjøres.

Planutvalget i Lillehammer vil torsdag anbefale å legge ut både sentrumsplanen og kommuneplanens arealdel ut på høring. Fram til 15. februar har alle i Lillehammer anledning til å delta i en storstilt debatt om hvordan byen - og kommunen - bør utvikles til 2030.

Dokumentene henger i hop – med hver sin visjon:

«Stø kurs i arealpolitikken fram mot 2030».

«Lillehammer 2030 - den levende og attraktive byen» - bypolitikk med kvaliteter forbundet med byens egenart og identitet.

Et nytt uttrykk omtales i begge planer – «Fortetting i Lillehammer-skala». Rådmannen skriver: «I dette ligger at byen skal vokse innenfra, og ikke ved å ta nye arealer i bruk. Samtidig skal fortettingen ta hensyn til Lillehammer som mellomstor by.»

En konklusjon er trukket: Alle planer om fortetting av «eplehager» er droppet. Kjøper du deg en bolig med romslig eplehage, er du trygg for din ønskede bokvalitet.

Debatten om å ta landbruksarealer i Nordre Ål, legges død. Rådmannen har sporet opp 700 dekar som kan fortettes i planperioden. På sikt blir det mer å hente i Hovemoen.

Byutvikling, infrastruktur, dobbeltspor, sykehus, Strandtorget, sentrum, parkering, gondol, natur og miljø, oppvekst, kultur, og mye mer – alt er med i dokumenter til å bli klokere av for den som er opptatt av utvikling i by og bygd.

Apropos «Lillehammer-skala», kommunens egenart har utviklet seg i all tid med bosetting i grendene. Nærmest alle innspill om å kunne bygge, forankret i kvalitet, folkehelse, tilhørighet og identitet, blir foreslått avvist. Årsak? Manglende gå- og sykkelavstand.

Slik vil Lillehammers profil utenom sentrene bli endret i en stadig mer fossilfri tilværelse.

I flere kommuner enn Lillehammer presser storsamfunnet på. Der aktivitet og boutvikling i grendene begrenses. Hva ville «Lillehammer-skala» ha betydd dersom tidligere samspill mellom by og bygd fortsatt kunne ha hatt sin legitimitet? Trolig mer mangfold og færre avslag. Slik «Lillehammer-skala» lenge har vært.

Hallvard Grotli

Politisk redaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags