Fusjonen som starter med å øke kostnadene – i ledelsen

FUSJON?: Styrelederne i Mjøsen Skog, Terje Uggen (t.v.), og i Glommen Skog, Ole Th. Holt, planlegger en fusjon, eller er det mer presist at Glommen i realiteten overtar Mjøsen?

FUSJON?: Styrelederne i Mjøsen Skog, Terje Uggen (t.v.), og i Glommen Skog, Ole Th. Holt, planlegger en fusjon, eller er det mer presist at Glommen i realiteten overtar Mjøsen? Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR
Mjøsen Skog har
med tidligere lederskap drevet en solid virksomhet. Stabil levering til industrien, med gode priser til alle, markedsvariasjoner tatt i betraktning. Sertifiseringsarbeid har vært forankret i alle ledd. Med større leveranser pr. årsverk enn f.eks. Glommen Skog.

Og enda viktigere: Skogsamvirket har vært drevet som et samvirke, inkluderende og forutsigbart.

Slik ville nåværende styreleder Terje Uggen at Mjøsen skulle fortsette da han i april 2018 redegjorde for videre planer i fjorårets årsmøte.

To måneder senere var han i gang med andre planer. Intet annet enn fusjon var ansvarlig. Hva hadde skjedd? Kanskje kan historikere eller andre med et kritisk blikk fortelle historien når alt er mer på avstand.

Det er i alle fall viktig at styrelederen kan forsikre om at personlige motiv ikke har vært noen drivkraft.

Sett fra utsiden er det interessant at Pihl AS etter første halvår i fjor sa opp en samarbeidsavtale med Uggens arbeidsgiver, Veldre Almenning. Hans 40 prosent engasjement for Pihl AS ble sagt opp av Pihl. Uggens arbeidsgiver, allmenningen, måtte følgelig ta over hans millionbetingelser på egen kjøl, forankret i en beskjeden omsetning på seks millioner kroner. Sto han i fare for å få en redusert stilling?

Nei da, sier hans arbeidsgiver. Fortsatt må Veldre Almenning på kostnadsjakt. Men enn så lenge er det utsikter til nye 30 prosent frikjøp – inntekter Veldre Almenning kan bruke til å holde sin bestyrer i full tid med de gitte betingelsene.

Uggen – og Mjøsens styre – kan sikkert, og bør avgjort ha gode forklaringer med åpenhet om alle sider som fortoner seg som merkelig sammenfall av omstendigheter.

For i neste omgang har Mjøsens styre i realiteten opphevet en valgkomités autoritet når Uggen er utpekt som første styreleder i et fusjonert selskap.

Kan hende vil også noen medlemmer i Mjøsen – og i Glommen? – stille spørsmålet: Hvorfor skal en fusjon med mål om å spare kostnader, starte med å blåse opp kostnadene nettopp til en antatt styreleder? Og hvorfor skal lederen la seg frikjøpe med lønn og pensjon framfor å motta en godtgjørelse, slik vanlig er?

Signaleffekten kunne altså ha vært bedre. Klokskapen i en fusjonsprosess også. Og for virkelig å motivere alle verdifulle medarbeidere, også i Mjøsen, får de høre at organisasjonen ikke er et mål i seg selv, men et middel. Hva for slags forstand formidles ved slikt?

Det er ganske spesielt at en styreleder snakker ned sine egne, nærmeste medarbeidere for selv å komme i posisjon for noe han tror sterkt på og som ved en tilfeldighet (?) gir ham selv en viktig posisjon.

Innad i Glommen kan man også lese evnen til å håndtere krevende prosesser: Er Uggen kvalifisert som styreleder, eller vil Glommen sende også ham rett ut til venstre ved første anledning, slik det nettopp skjedde ved nestledervalget i Glommen.

Uggen møter sine lokale foresatte, lokallagslederne, onsdag kveld. Et steinhardt press legges på lokale medlemmer og tillitsvalgte. Det vil overgå KrFs valg av lokale utsendinger til sluttmøtet. Valgstafetten av delegater starter i Dovre og Lesja 3. juni.

Bare 27 delegater av drøyt 130 må til for å avvise fusjonen 18. juni. Det vil ikke overraske om styret får et nødvendig flertall, Men hva er plan B for videre utvikling av Mjøsen om fusjonen stanses? Hva er styrets alternativ, ettersom dagens status ikke er alternativet?

Fusjonsplanen lar fortsatt vente på seg i sin endelige form. Også det oppsiktsvekkende i et landbrukssamvirke. Konkurransetilsynet er likevel i gang med sitt arbeid. Med en kritisk blikk? Glommens og Mjøsens posisjon i Moelven Industrier er sterk, om lag 40 prosent. En fusjon er ment å styrke markedsposisjonen. En vertikal integrering søker økt makt i tømmermarkedet. Må Moelven følge et sterkere GlommenMjøsens (GM) signaler?

Sier også tilsynet ja, gjenstår det bare å følge med i hvordan GM vil forvalte skogsamvirkets nye profil: Mer forskjellsbehandling blant store og små skogbrukere og mellom ulike distrikter. I så fall leverer en ny del av landbrukssamvirket sin søknad om opphør av samvirkets unike posisjon i Norge. Tilbake står markedet alene – med den sterkestes rett: Mer Glommen, mindre Mjøsen.

Hallvard Grotli

Politisk redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags