Gudbrandsdalens muskler må være til for å bli brukt

SAMLING: Regionene i Oppland må mobilisere for å utnytte mulighetene til en styrket utvikling. Er de klare for oppgaven?

SAMLING: Regionene i Oppland må mobilisere for å utnytte mulighetene til en styrket utvikling. Er de klare for oppgaven?

Av

Onsdag ønsker fylkesordfører Even Aleksander Hagen et møte med vitale, offensive og oppegående regioner. For hva er det de 26 kommunene i Oppland har av ambisjoner når de om et drøyt år skal være allierte partnere med 22 kommuner i Hedmark?

DEL

KOMMENTAR
Gjøvikregionens fem ordførere har gått sammen om å forfatte et dokument som på forbilledlig vis oppsummerer regionens mange fortrinn. Næringsliv, kompetanseutvikling og strategisk beliggenhet gir i sum mange muligheter for videre satsinger. Slike satsinger ønsker Gjøvikregionen å invitere og utfordre den nye fylkeskommunen til å videreutvikle.

Kort sagt er det en klar forventning fra Gjøvikregionens side om at sentrale deler av den nye og sammenslåtte fylkeskommunen må få adresse Gjøvik.

Hallvard Grotli 

Lillehammermøtet onsdag er viktig for kommunene i Oppland, for regionene i Oppland. Ja, for alle som bor i Oppland.

For samme dag drar delegasjonene fra Oppland og Hedmark sammen til Hoel gård. Der skal forhandlingene om hvordan våre to innlandsfylker skal smeltes sammen til en enhet fra 1. januar 2020 fortsette.

Dette er det nærmeste våre folkevalgte i innlandsfylkene kan komme det som måtte likne på regjeringsforhandlinger i Nydalen.

Er regionene forberedt? Er kommunene forberedt?

Det er en dyd av nødvendighet å være optimist. Men kan for eksempel posisjonen til Gudbrandsdalens kommuner gjøres bedre, sterkere og mer avklart enn hva den er pr. dato?

Svaret bør være et tydelig ja.

Gjøvikregionen består av kommuner som alle orienterer seg tydelig mot nettopp Gjøvik. Forhåpentligvis opplever nabokommunene at Gjøvik også gir nabokommunene kreditt for deres potensial og muligheter.

LES OGSÅ: Mulighetenes fylke – innlandet må se til utlandet

Over tid bør det ligge til rette for en utvidelse av Gjøvik til å favne hele regionen.

Foreløpig framstår Lillehammer med mindre tydelighet enn Gjøvik vis-à-vis eget omland. Omlandet later også til å ha en mer distansert relasjon til sitt hovedsete.

I lang tid har 12 kommuner i Gudbrandsdalen forsøkt å utvikle et tettere samarbeid i et by- og regionprosjekt. Dette arbeidet har gått sakte framover. Og det går fortsatt sakte.

Sammenslåingen av Oppland og Hedmark til en felles ny fylkeskommune kan komme til å bli en dramatisk vekker for mange distriktskommuner. Tida må være inne til å mobilisere for en ny kurs. Å forsvare det man har kan knapt omtales som en tilstrekkelig offensiv satsing. Slikt vil heller kunne tendere til seigpining.

Det bør være til ettertanke at andre regioner i Oppland og Hedmark vil ha potensial til betydelig større og sterkere satsinger. Enda viktigere: Disse vil også gjøre alvor av dette.

Det mest offensive grepet vil være om ordførere, partier og næringslivsmiljøer i Gudbrandsdalen tør å reise seg: La oss ta tak for å gjøre Gudbrandsdalen, Lillehammer inkludert, til en enda mer attraktiv innlandsregion enn hva den er i dag!

For også denne regionen har et ståsted med muligheter øvrige regioner i innlandet knapt har. De er bare annerledes. Det må følgelig være et viktig element å utnytte hverandres fortrinn. Det er dette som kan gjøre innlands-norge til en enda mer iøynefallende og slagkraftig landsdel i Norge.

Lederskapet i begge fylkeskommuner forhandler nå om organisering, politisk ledermodell og lokalisering av tjenester. Postadressen for den nye regionen vil ventelig bli Hamar. Slik vi ser at Lillehammer blir det for Fylkesmannen, slik Elverum er det for Høgskolen i Innlandet, slik Brumunddal er det for Sykehuset Innlandet.

Dette må også innebære at en rekke tjenester og funksjoner blir lokalisert på ulike steder i den nye fylkeskommunen. I et slikt perspektiv er det viktig at fylkesordfører Even A. Hagen og hans lederskap ikke bare venter på innspill fra 26 kommuner i Oppland. Han må selv viser lederskap og tørre å komme med utfordringer. Ja, til og med formaninger.

Hva vil Hagens utfordring til 12 kommuner i Gudbrandsdalen først og fremst dreie seg om?

Mange politikere og mange kommuner går på gummisåler. Engstelsen for å provosere, frykten for å møte motbør må avløses av engstelse og frykt for ikke å utnytte muligheter og handlingsrom til å utvikle våre store og små lokalsamfunn. Passivitet og forsvar av kun det bestående kan ikke være det som skal gi anerkjennelse for å ivareta distriktskommuner som opplever seg presset.

Onsdagens samling i Lillehammer bør vise fram våre regioners muskler. For videre satsing.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags