Det er fortsatt makt i de foldede hender

Oslo 20170911.

Partileder Knut Arild Hareide og kona Lisa Marie Larsen ankommer KrF sin valgvake på Ballroom i Nedre Vollgate 11 i Oslo i forbindelse med stortingsvalget 2017. 

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Oslo 20170911. Partileder Knut Arild Hareide og kona Lisa Marie Larsen ankommer KrF sin valgvake på Ballroom i Nedre Vollgate 11 i Oslo i forbindelse med stortingsvalget 2017. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

kommentar 

Den som trodde at et fortsatt borgerlig flertall på Stortinget betyr fire år med politisk fred og fordragelighet, må tro om igjen. Selv om Erna Solberg og Siv Jensen kunne tillate seg å feire mandagens valgoppgjør som en seier, er Regjeringen svekket.

Jostein Hernæs

kommentator i GD

Knut Arild Hareide har lovet sine velgere å gå i opposisjon om han ikke kom i regjering, og i regjering med Frp vil han ikke. Paradoksalt nok sitter en av valgets store tapere, KrF, med Regjeringens skjebne i sine foldede hender.

Selvsagt holder KrF løftet om ikke å kaste Erna Solberg som følge av valgresultatet. Men det kommer dager etter disse.

Allerede i løpet av høsten vil KrF kjenne det samme ubehaget i forhold til Frp som de kjente på gjennom fire år med en forpliktende samarbeidsavtale. Ved å beholde Sylvi Listhaug som flyktning- og innvandringsminister, bidrar statsminister Erna Solberg til å bringe de vanskelige dagene nærmere, vel vitende om at Regjeringen ikke lenger klarer seg med støtte fra ett av de to sentrumspartiene. Nå må det trås varsomt i forhold til både KrF og Venstre.

KrF og Venstre vil fint kunne finne omforente løsninger med Høyre og Frp på svært mange områder. Erna Solbergs utfordring, er at begge de to støttepartiene etter fire år med samarbeidsavtale, har halsen full av kameler.

Mest preget av dette er Knut Arild Hareide, som praktisk talt har stått i spagat siden partiets landsmøte i april. Forholdet til regjeringssjef Solberg har kanskje aldri vært bedre enn det er i dag. Men for både Hareide og KrF er det utålelig å bli knyttet til deler av det regjeringsmedlemmer fra Frp står for.

Erna Solberg vet at regjeringsgrunnlaget er svekket. Hun kan forsøke å taue inn statsråder som opptrer på måter som svekker forholdet til sentrumspartiene ytterligere. Hun kan også akseptere at Stortinget dikterer politikken på områder der KrF og Venstre velger å stemme sammen med resten av opposisjonen.

Begge deler vil gjøre det mindre bekvemt for Frp å bli sittende i regjering. Må partiet avslutte råkjøret og den provoserende retorikken på et felt som asyl- og innvandringspolitikken, forsvinner også mye av det livgivende rampelyset som ble partiet til del i valgkampen. Hvis dette reflekteres i dårlige målinger, vil Siv Jensen ønske seg ut av regjeringen.

Dette er Knut Arild Hareides eneste veg til makt med et svekket parti. I nederlagets time må han erkjenne at dørene i Regjeringskvartalet er stengt for KrF i nye fire år, og at å bidra til at vi får en ren Høyre-regjering er det meste han kan oppnå.

Høyres partileder kommer til å være statsminister hele stortingsperioden, men grunnlaget for topartiregjeringen med Frp er neppe sterkt nok.

I åtte år har Frp vært tydelige på at de ikke støtter en regjering de ikke er en del av. Dersom partiet selv finner ut at rommet for å drive Frp-politikk blir for lite, eller dersom stortingsflertallet driver partiet ut av regjeringskontorene, må Siv Jensen likevel peke på Erna Solberg.

Erna Solberg lover KrF og Venstre politisk gjennomslag i bytte mot parlamentariske støtte, men vet inderlig godt at det de ber om langt på veg vil være umulig å akseptere for Frp.

For Høyre er det neppe noen krise å bli sittende alene ved Kongens bord, kanskje snarere tvert imot. Det Erna Solberg kan tape av handlingsrom på enkelte områder, kan hun vinne på andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags