«Kristne verdier»?

VERDIER: KrF-leder Knut Arild Hareides distanse til Frps Sylvi Listhaug i debatten om kristne verdier     preger debattene fram mot årets valg.

VERDIER: KrF-leder Knut Arild Hareides distanse til Frps Sylvi Listhaug i debatten om kristne verdier preger debattene fram mot årets valg. Foto:

Det er snart like fremmed for en kristen å bekjenne seg til «kristne verdier» som det er for en muslim å identifisere seg med «islamske verdier».

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

KOMMENTAR

Slik begrepene brukes i disse tider i en følelsesladet debatt om «norske/kristne verdier».

Et kobbel av norske politikere viser så langt i valgkampen en nær sagt enestående omsorg for «kristne verdier». Også omtalt som «norske verdier».

Kristian Skullerud

ansvarlig redaktør

Heldigvis har Knut Arild Hareide slått fast at nestekjærlighet (les: kristne verdier) ikke er oppfunnet i Norge.

Heller ikke så mye annet av innholdet i nevnte verdier har særlig lang tradisjon i vårt land. Tusen år er rimelig kort tid i et historisk perspektiv.

Før den tid rådet Tor og Odin i vår folketro. I blant kan en saktens spørre seg om de er i ferd med å gjøre comeback. Når vi blir presentert for hva vi skal stå for som land og folk.

Debatten om kristne/norske verdier er blitt en saus med ingredienser av gang rundt juletreet, fremmedfrykt, svinekjøtt og surkål, hijaber, muslimsk «invasjon», bistandsmidler, moskeer, norske flagg, bunader, ramadan, skolegudstjenester, brunost, kebab, klokkeklang og bønnerop.

Kort sagt: Alt som er kjent og kjært eller ukjent og fjernt, havner i verdi-sausen. Ulikheter og kulturforskjeller er blitt synonymt med verdier.

Vi ser en økende grad av norsk ekstremisme

Fremst i rekken av forsvarere for «våre» verdier står Sylvi Listhaug. Hennes retorikk har nådd nye klimaks – eller antiklimaks – denne uka.

Debatten mellom henne og KrF-leder Knut Arild Hareide er den mest følelsesladete og bitre vi har sett og hørt på mange år. Fordi den er blitt sterkt personlig. Den handler om tro og – nettopp - verdier.

Hvem er «mest kristen»? Hvem representerer den sanne og rette kristentro og de rette «kristne verdier»?

Andre politikere står på sidelinjen og gir sine synspunkter på hvem av de to som prediker de rette verdier.

Opp mot «våre» verdier står «de andres» verdier. De verdiene vi frykter. For eksempel frykten for at tre prosent av vår befolkning – de registrerte muslimer – nærmest skal eliminere bort vår kultur, våre tradisjoner og – ja- våre verdier.

Det er muslimene som er utpekt som den store trussel. Den troende muslim kjenner seg ikke igjen i det bildet som tegnes av deres tro og verdier.

Like lite som mange troende kristne vil vedkjenne seg et verdigrunnlag preget av frykt og egoisme. Ja, ekstremisme.

Vi ser en økende grad av norsk ekstremisme. Blant annet debattene i sosiale medier er rystende lesning.

Når en politiker og statsråd kan si om en annen politiker at «han sleiker imamene opp etter ryggen», bidrar det også til en forsimpling av debatten. Og det gir vann på mølla til trollene på nett.

Vi ser mer enn tendenser til det som nå omtales som en slags motsatt radikalisering – stadig mer ekstreme holdninger mot flyktningestrøm, innvandring og nye landsmenn.

At slike holdninger forsøksvis legitimeres under dekke av å verne om våre verdier, gjør situasjonen både vemmelig og farlig.

Vi skal ta vare på verdier, men da må vi først definere verdigrunnlaget.

Nå handler det i altfor stor grad om misbruk av både begrepet og innholdet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags