Kommunen og Ap med 58 millioner i kutt for Helse- og omsorgssektoren?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vil Ap i Lillehammer skjerme de eldre og pleietrengende i kuttrunden på 124 millioner, og unngå et ytterligere todelt helsevesen?

I GD den 12.8 uttrykker ordfører Ingunn Trosholmen (Ap) bekymring for at helse og omsorgstjenester privatiseres. Det vises til Sverige, der fritt brukervalg har skapt en delt helsetjeneste hvor lommeboka avgjør hvor rask og god behandling du får, og der private aktører henter over 20 milliarder (SOU 2016:78) fra skattefinansierte tjenester. Spørsmålet er om de rike allerede har en lettere tilgang til gode helsetjenester enn fattige, uavhengig av fritt brukervalg?

Kun 4 % av norske kommuner har innført valgfrihet, mot 52 % i Sverige og 95 % i Danmark. I Norge, på jumboplass når det gjelder fritt brukervalg, ser vi klare tegn på et todelt helsevesen. På Gallups barometer svarer 60 % at vi allerede har et helsevesen der personlig økonomi avgjør hvor god behandling du får. Private sykeforsikringer har økt tolv ganger fra 2006, og nå er det over 615.000 som har en slik ordning. Personer med høy utdanning og inntekt er overrepresentert i denne gruppen. De med god råd får tilgang på nye behandlingsmetoder innenfor kreft, infeksjonsmedisin og nevrologi som ikke tilbys innenfor det offentlige.

Siden 2016 har VG intervjuet flere alvorlig syke kreftpasienter i Norge som har fått beskjed om at det offentlige helsevesenet ikke har mer behandling å tilby. Selv har de betalt for innovativ behandling, – og fått god effekt av behandlingen.
Helse diskrimineres i budsjettene. De siste femten årene har investeringer i helsesektoren blitt nedprioritert. Det investeres ikke nok i bygg og teknisk utstyr og det gjør at man får sosiale helseskiller i befolkningen for nesten alle sykdommer, skader og plager. I Oslo er forskjellen i forventet levealder nå 8 år mellom bydelene i vest og øst.

Vi står overfor en demografisk utfordring, – vi blir flere og vi blir eldre. Dersom man ønsker et helsevesen som er i stand til å møte utviklingen, uten å gå på kompromiss med kvaliteten og samtidig unngå en todeling av helsevesenet, må det investere mer i helsesektoren. Vi kan ikke organisere oss vekk fra realitetene. Det meste av dette handler om forhold utenfor rekkevidde for det kommunale selvstyret, som nasjonale helsepolitiske prioriteringer og inntektssystemet for kommunene.

Lokalt må det gjøres egne prioriteringer innenfor statlig politikk. Du er ikke tvunget til å abdisere og legge all skyld på andre og late som du er uten innflytelse. Det hadde derfor vært av interesse om ordføreren kunne fortelle hvordan kommunen prioriterer dette arbeidet fremover? Hvor mye lokalpolitikerne prioriterer i kroner til helse vil vel også innvirke på hvor viktig lommeboka blir for behandlingskvalitet og tilgang til helsetjenester i kommunen? Vil man skjerme helse og omsorg i den varslede kuttrunden? Står Ap ved sine lovnader og styrker sektoren slik det ble lovet i valgkampen med 10 millioner? Eller kuttes det slik at sosiale ulikheter forsterkes?

Vår ordfører har varslet at økonomien er kritisk og nå er det varslet «ostehøvelkutt» på 8 % tilsvarende 58 millioner også i HO-sektoren. Sp foreslo tvert om en økning i 2020 budsjettet på 44,8 millioner, og ble nedstemt.

Det skal bli interessant i de kommende ukene å se om ordføreren og Ap mener at de eldre og pleietrengende er like viktige som forskjønning av byrommet og elveparken, eller om politikerne synes at eldreomsorg kun er viktig hvert fjerde år når det er valg?

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken