Løser ny mobbelov den mystiske mobbegåten?

UTFORDRER: Ingrid Grimsmo Jørgensen utfordrer lærere og foresatte til å bli mer bevisst ansvaret for å veilede barna mot mobbing. Bildet er et illustrasjonsfoto hentet fra skolegården på Hammartun.

UTFORDRER: Ingrid Grimsmo Jørgensen utfordrer lærere og foresatte til å bli mer bevisst ansvaret for å veilede barna mot mobbing. Bildet er et illustrasjonsfoto hentet fra skolegården på Hammartun. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

FORSKNINGSDAGENE
Vi har aldri hatt så mye kunnskap om mobbing som i dag. Alle prater om det og alle har en plan for å stoppe det. Likevel blir tusenvis av barn jevnlig krenket på skolen.

Regjeringen har derfor gitt skoler tydeligere regler for hva som skal gjøres når barn blir mobbet. Ifølge den nye loven skal alle barn ha et trygt skolemiljø fritt for krenkelser.

Dette er et flott og ambisiøst mål som barna våre fortjener. Utfordringen er at loven alene aldri vil bidra til at krenkelser og mobbing stoppes.

Voksnes kunnskap, holdninger og handlinger er det som vil gjøre en forskjell.

Det handler om en grunnleggende holdning til hva som er rektors og lærerne sitt ansvar. Og hvordan vi foreldre støtter opp under den jobben som skolen skal gjøre.

Er vi villige til å ta oppgaven på alvor?

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Pedagog

Høgskolen i Innlandet

Krenkelser er det største og vondeste problemet i norsk skole

Titusener av barn og unge opplever krenkelser daglig, ukentlig eller månedlig. Krenkelser skiller seg fra typiske uenigheter eller konflikter som oppstår mellom venner eller klassekamerater.

Krenkelser kan man si er et samlebegrep for enkeltstående episoder med negative ord og handlinger som gjør at barn og unge opplever å bli såret, skadet eller ydmyket uten at de klarer å forsvare seg.

Jeg vil si at det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna eller lei seg. Men utfordringen for skolen er ikke at for mange hendelser har fått merkelappen mobbing og at alt for mange barn får en hjelp de ikke trenger.

Utfordringen er at skolen ikke vet at barn blir mobba, ikke hjelper barn som opplever mobbing og ikke gir god støtte når familier står i en krise. For mobbing oppleves som en krise.

Så hvorfor svikter vi voksne når barn og unge virkelig trenger oss?

Lite kunnskap

Undersøkelser viser at hver fjerde voksne bagatelliserer mobbing. Voksne har en tendens å beskrive utestengelse og baksnakking som typiske «jentegreier», og drittslenging og trakassering som typiske «guttegreier».

Lund og Godtfredsen (2015) fant i sine undersøkelser at både foreldre og ansatte synes at barn som blir mobbet, har litt skyld i det selv. Mange mener at barna kan unngå mobbing med litt innsats, og flere er enige om at det ikke er så rart at noen barn blir mobbet.

Mange voksne mener at den som mobber er et barn som føler lite skyld og er lite medfølende. Mobbing og krenkelser blir dessverre ofte møtt med lite kunnskap og tiltak som ikke hjelper.

Dette er et stort feilgrep som kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel på dette er dokumentaren «Mia og Arnar» på NRK Brennpunkt. Mia tok sitt eget liv i 2015.

Dårlige holdninger

I Elevundersøkelsen 2016 sier tusenvis av barn at de opplever å bli mobbet av voksne i skolen. De opplever at voksne sier sårende ord, får dem til å føle seg utenfor, blir ledd av, hengt ut i klasserommet og får de andre elever til å le av dem.

Skolen må i større grad våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne i skolen kan krenke elever. Det er faktisk slik at noen lærere ikke burde være lærere.

Når de som skal være barnas rollemodeller krenker elever, kan det være med på å legitimere at elever kan krenke hverandre. Det kan også ødelegge elevenes tillit til skolen og gjøre at de ikke føler seg trygge nok til å si fra.

Skolen må gjøre det klart at all mobbing er uakseptabel, også fra voksne på skolen. Og skolen må vise elever og foreldre at den tar mobbing og krenkelser på alvor. Hvorfor er dette så vanskelig?

Erting og krangling

Erting og krangling er jo ganske vanlig i norske skolegårder, og det betyr at en elev må tåle å plutselig stå midt oppi en krangel når han eller hun er sammen med andre barn.

De amerikanske psykologene Mills og Carvile (2009) peker på ertingens positive rolle i relasjonen mellom mennesker. Erting kan brukes til å bygge og styrke forholdet til venner, takle vanskelige temaer eller bare ha det gøy med andre. Deres forskning viser at erting kan lære barn hvordan de kan vise følelser og takle konflikter. Men det kan være utfordrende for barn å forstå forskjellen mellom erting som en del av lek og vennskap, og erting som sårer og krenker.

Barna vet best

På mitt siste foredrag sa en oppgitt lærer; «Skal vi innføre forbud mot erting også nå da, barn må da kunne lære seg forskjellen mellom erting og mobbing».

Men kanskje det er de voksne som må lære seg forskjellen. Konflikter eller uenigheter er noe både voksne og lærere ofte vitne til når barn leker eller henger sammen. I skolegården kan elever erte hverandre hvis en jente begynner å gråte. «Trine er en sutrejente», kan klassekameratene hviske. Trine kan oppfatte kommentarene som vennskapelige, men mest trolig oppleves ordene som krenkende.

Da kan faktisk ikke en voksne si til Trine; dette skal du ikke bry deg om. Det er det samme som at den voksne sier at Trines følelser ikke er legitime.

Veiledning av barn som velger negative strategier i møte med andre barn og støtte dem som utsettes for det, er en av de mest sentrale måtene å forebygge og stoppe krenkelser på.

En kan beste illustrere dette gjennom et eksempel:

Fredrik er en potensielt god venn

Fredrik går i 7. klasse. Han er kjempeflink i fotball og i friminuttene finner du han alltid på fotballbanen. Men han liker ikke at Espen er med fordi han er ikke så god i fotball, synes Fredrik. Så begynner han å erte Espen. Klasker seg i pannen og himler med øynene når Espen bommer på ballen.

Etter hvert sier han at Espen er treig. Knut, Sivert, Filip, William og Martin blir med på ertingen for Fredrik er jo så kul, han er en god kompis.

I begynnelsen sier Espen at Fredrik skal holde kjeft, men etter hvert blir det vanskelig å forsvare seg for Espen. De er jo så mange. Hvis han bommer på ballen så buer gutta og har han en dårlig takling så kommer de med sarkastiske kommentarer.

Gutta i klassen slutter etter hvert å spørre om han vil være med, og flere har en tendens til å snakke negativt om han. Så begynner de andre i klassen også å overse han. Espen slutter å spille fotball og går for seg selv i friminuttene. Han trekker bare på skuldrene når de voksne spør hvordan han har det.

Riktige handlinger

Men hvem har skylda? Voksne er ofte nådeløse når de uttaler seg om straffen som mobberen fortjener.

Men Fredrik trenger ikke straff, han trenger ledelse fra varme og tydelige voksne som gir han den støtten han trenger for å bli inkluderende. Fredrik er jo en hyggelig gutt med et stort potensiale for å være en inkluderende leder.

I dette tilfelle er det første spørsmålet som må stilles; hva er det på vår skole og i vår klasse som gjorde at klassen krenket Espen? Hva slags tiltak vil bidra til å nå målet om et trygt klassemiljø hvor alle føler seg som en del av fellesskapet.

Mobbing er et sosial fenomen hvor alle i klassen spiller en rolle når handlinger går fra erting, til krenkelser og til slutt ender som alvorlig mobbing. Da må en ta tempen på hele læringsmiljøet for å finne de riktige tiltakene.  

Det vennlige gnagsåret

At barn krenker hverandre tenker man har sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner.For mange elever betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap, så kan de samtidig stenge andre ute eller baksnakke.

Hvordan elever tillater å samhandle og kommuniser med hverandre styres mye av hvilke kultur som har fått lov til å utvikle seg ved den enkelte skole og i den enkelte klasse.

Læreren er avgjørende i byggingen av et inkluderende klassemiljø med gode normer for positive relasjoner mellom alle elevene. Dette krever et systematisk arbeid gjennom hele skoleåret.

Læreren og foreldrene må være de «vennlige gnagsårene» som kontinuerlig minner ungene våre på hva det betyr å være en god klassevenn. Dette kan ikke bare være en plakat som henger på veggen.

Ungene våre trenger et lovverk som styrker rettighetene deres, men mest av alt trenger de voksne med bred kunnskap, gode holdninger og et varmt ønske om å hjelpe barn som krenker eller blir utsatt for krenkelser.

Tipsplakat når barn og deres familier opplever mobbing

  1. Rektor må ta regien. Viktig å møte foreldre og barn med forståelse, respekt og et tydelig løsningsfokus «Slik skal du ikke ha det ved vår skole»
  2. Ta barnets subjektive opplevelse på alvor
  3. Ha fokus på å stoppe krenkelser og bygge opp igjen klassemiljøet, ikke å ta noen enkeltelever
  4. Tren på å kommunisere med foreldre som uttrykker sterke emosjoner
  5. Gjør grundige undersøkelser av hele klassemiljøet, årsaken til at barna i en klasse krenker hverandre kan ha helt andre forklaringer enn man tror
  6. Bruk forskningsbasert kunnskap når krenkelser skal stoppes (mobbing er ikke konflikter)
  7. Hold alle foreldre oppdaterte og være åpen for innspill til hvordan saken kan løses
  8. Unngå at mobbing og krenkelser blusser opp igjen, følg opp saken over lang tid
  9. Gi hjelp til det utsatte barnet. Krenkelser og mobbing er en stor emosjonell belastning
  10. Når barn krenkes må skolen og foreldre må ha en holdning som sier; Alle mann til pumpene. Da må alt annet arbeid vike. For så viktig er det å beskytte barn!
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags