Gå til sidens hovedinnhold

Trenger barneskoleelever nettbrett?

Artikkelen er over 3 år gammel

Forskningsdagene Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Grunnskoleelever i de fleste kommuner bruker nå nettbrett. Bakgrunnen er en skolepolitisk satsing, med utgangspunkt i læreplanene, hvor ambisjonen er å skape større motivasjon, bedre læringsresultater og digital kompetanse gjennom bruk av varierte arbeidsmåter og læringsressurser. Nettbrett kom på markedet i 2010 og regnes som en ny teknologi i skolesammenheng. Vi vet ennå ikke så mye om hvordan de fungerer i undervisning. Det er derfor ikke underlig om noen spør hvorfor elevene skal bruke nettbrett.

Anne Mette Bjørgen

Førsteamanuensis, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk,

Høgskolen i Innlandet

 

Det vi vet fra forskning på bruk av ulike digitale teknologier i skolen de siste tiårene, gir grunn til å tro at også nettbrett gir både muligheter og utfordringer. Vi vet for eksempel at digital teknologi gjør noe mer grensene mellom klasserom og omverden, at teknologi utfordrer mange læreres undervisningspraksis, og at elever har ulike medieerfaringer som kan utfordre skolen og lærere på nye måter. Dette er aktuelle tema i debatter om oppvekst og skolens rolle i en digital hverdag. Årets Forskningsdager, som nå arrangeres ved alle høgskoler og universiteter, har nettopp oppvekst på dagsorden. Det er derfor aktuelt og interessant å se hvordan elever og lærere opplever muligheter og utfordringer med nettbrett. Utgangspunktet her er egne og andres studier av bruk av nettbrett i barneskolen.    

Elever og lærerne vi har snakket med sier blant annet at nettbrett kan gjøre undervisning mer aktiv og motiverende. Nettbrett er enkle å bruke og kan gi bedre oversikt over fagstoff; «alt er samlet på ett sted». De kan kobles trådløst til nett og gi tilgang til en rekke læringsressurser og læringsapper. I følge lærerne deltar elevene mer aktivt og «produserer mer læring». Elevene forteller at de laster ned tekst, lyd og bilder for å pynte presentasjoner. Det er lett å forme fine bokstaver, og det er moro å lage filmer og tekster som deles med hele klassen på storskjerm. Nettbrett kan åpne for mer skapende arbeidsmåter og for å utforske flere læringsressurser og uttrykk.

I følge lærerne virker elevene mer stolte av produkter de lager på nettbrett framfor på papir: «Alle lykkes jo!» Forskning poengterer at nettbrett har egenskaper som kan bidra til at elevene utforsker og lager multimodalt innhold, individuelt og i samarbeid. Slik kan undervisningen bli meningsfylt og bygge bro til mediepraksiser de kjenner fra fritiden. Men forutsetningen er at lærere tilrettelegger for måter å bruke nettbrett på som realiserer mulighetene (Jahnke & Kumar, 2014; Hashemi & Cederlund, 2016).   

Nettbrett gir læreboka konkurranse, men det er ikke slik at læreboka skrotes. Elever og lærere i våre og andres studier poengterer at nettbrett brukes i kombinasjon med andre læringsressurser, som lærebøker, tavle, Smartboard, papir og blyant. Digital teknologi kan åpne for andre og mer varierte arbeids- og læringsformer, snarere enn å erstatte det etablerte. Men hvorvidt teknologi endrer pedagogisk praksis avhenger i stor grad av læreren, skolekultur og rammebetingelser (Gilje mfl., 2016).  

 «Alt går fortere» er en setning som gikk igjen i våre samtaler med elever og lærere. Elevene opplever at det er raskere å finne, skrive, sette sammen og levere fagstoff. Lærere forteller at nettbrett frigjør tid til veiledning og oppfølging av enkeltelever; «det er lettere å differensiere.» Andre forskere peker også på at lesing, skriving og vurdering kan bli mer effektivt, differensiert og motiverende med nettbrett, noe som kan komme spesielle elevgrupper til gode (Berrum mfl., 2016).

Alle lærerne i vår studie understreker at teknologibruk forutsetter grundige forberedelser; «man må være i forkant, tenke mål, aktiviteter og kriterier». Like viktig er det at elevene forstår hva som er mål for økta og hva de vurderes på. Et poeng som ikke kan understrekes ofte nok er at det ikke automatisk foregår læring om vi plasserer elevene foran tastaturet. Det er måten teknologien brukes på som avgjør hva slags læringseffekt den har. Didaktisk og pedagogisk skjønn gjelder fortsatt, uansett hvilken ressurs som brukes. Krumsvik (2016) understreker at lærere må ha tilstrekkelig digital kompetanse for å bruke teknologi basert på didaktisk og pedagogisk skjønn. Dette inkluderer bevissthet om hva teknologi betyr for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene. Vi vet for eksempel at å samarbeide om å vurdere og sammenstille multimodale kilder skaper engasjement, men at det også er sosialt og kognitivt krevende (Gilje mfl., 2016). Lærere må ta hensyn til at elever kommer til klasserommet med ulike medieerfaringer. Mens noen navigerer lett på nett og lager egne filmer, har andre lite erfaring med slikt. Alle elever må imidlertid lære å bruke digital teknologi i faglig sammenheng, noe som ofte innebærer noe annet enn å spille dataspill eller bruke Snapchat. 

Som med annen teknologi koblet til nett, kan også nettbrett friste elever til å utenomfaglig bruk. Vi vet at omfanget av dette er stort. Det har alltid eksistert et spenningsforhold mellom faglige og utenomfaglige tekster, men det digitale gir noen ekstra utfordringer. For at digital teknologi skal være noe mer enn utenomfaglige fristelser, er læreren som nevnt helt sentral. God faglig teknologibruk må kombineres med en klasseledelse som skaper et godt læringsmiljø ved å balansere støtte og veiledning med ansvar og krav (Blikstad-Balas, 2016). Alle lærerne vi snakket med understreker det sentrale i tydelig klasseledelse, regler og rammer.

Skolen er fremdeles vår viktigste felles arena hvor elever og lærere kan erfare og diskutere hvordan ulike digitale teknologier kan brukes i læring. Det er gjennom å bli kjent med og få bruke en variert vifte av læringsressurser og uttrykksformer at elever for eksempel lærer å vurdere og sammenstille ulike kilder. Kritisk kildevurdering er en essensiell del av det å være digitalt kompetent. Digital kompetanse kan også kalles tilgangskompetanse. En av skolens viktigste oppgaver er å bidra til at elevene får delta i samfunnet som aktive medborgere. Dette er noe av svaret på spørsmålet om hvorfor nettbrett – og digital teknologi generelt - har en plass i skolen.