Gå til sidens hovedinnhold

Verdiskaping i opplandslandbruket  

Artikkelen er over 4 år gammel

Oppland og Hedmark fylkeskommuner har vedtatt en visjon om å gjøre disse fylkene til et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. Opplandslandbruket er en av bærebjelkene.

FORSKNINGSDAGENE Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I 2015 ble det grønne skiftet kåret til årets nyord. Det grønne skiftet innebærer utfasing av fossile ressurser og overgang til bærekraftig bruk av fornybare ressurser. Denne utfasingen og omstillingen til bioøkonomi vil være en enorm utfordring, både når det gjelder ny kunnskap, forskning og innovasjon. Bioøkonomi kan defineres som økonomisk aktivitet basert på omdanning av biomasse til produkter.

Bioøkonomi?

Men hva er nytt, spør sikkert en del. Er ikke bioøkonomi bare et nytt ord for produksjon av jord- og skogbruksprodukter og videreforedling av disse?

Svaret er jo, men det er mer altomfattende. Landbruksnæringen og foredlingsindustrien, disse er og vil være, en sentral basis for bioøkonomien, som produsent og forvalter av sentrale ressurser.

Landbruksfylket Oppland

Oppland er et landbruksfylke. Fylket har under 4 prosent av befolkningen, men 10 prosent av det produktive jordbruksarealet og 9 prosent av det produktive skogarealet i Norge. Oppland er en betydelig eksportør av råstoff og foredlede produkter til det øvrige Norge.

Trenden vi ser nasjonalt med reduksjon i jordbruksarealer i drift, finner vi også i Oppland. Men hvilke konsekvenser har dette for bioøkonomien – for sysselsetting og verdiskaping?

Østlandsforskning har i samarbeid med NIBIO på oppdrag fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland gjort en kartlegging av sysselsetting og verdiskaping i landbruk og landbruksrelatert virksomhet i Oppland.

Verdiskapingen

Sysselsettingen innenfor landbruksnæringen har vært fallene over tid, og trenden er lik for alle fylker. Totalt for landet var 1,8 prosent sysselsatt i jord- og skogbruk i 2014. I Oppland var 5,7 prosent sysselsatt i disse næringene i 2014, og det er bare Nord-Trøndelag som har en høyere sysselsettingsandel (6,3 prosent).

Fra 2010 til 2014 har det vært en reduksjon i antall sysselsatte i jordbruket i Oppland, mens det i skogbruket har vært en økning, men økningen i skogbruket veier ikke opp for reduksjonen i jordbruket.

Sysselsettingsandelen varierer i fylket. Felles for alle regioner er at andelen er redusert fra 2010 til 2014. Størst betydning har den i Valdres hvor 8,6 prosent var sysselsatt i disse næringene i 2014.

En betydelig foredlingsindustri er lokalisert i Oppland som følge av landbruksnæringen. I næringsmiddelindustrien har antall sysselsatte holdt seg tilnærmet uendret de senere årene, og i 2014 var det 1.575 sysselsatte, noe som utgjør 1,8 prosent. Skogbasert industri har sitt tyngdepunkt i Hedmark med 2.000 sysselsatte, mens antallet i Oppland er i overkant av 1.000.

På fylkesnivå står primærlandbruket for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd. kroner årlig, fordelt på 1,8 mrd. i jordbruket, 0,5 mrd. i skogbruket og 0,2 mrd. i landbruksbaserte tilleggsnæringer.

Til sammen utgjør verdiskapingen fra primærlandbruket 4 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Målt i kroner er Østre-Toten den største kommunen, mens for kommunene Lesja, Sør-Fron, Etnedal, Skjåk og Gausdal er landbruksnæringen relativt sett viktigere.

Samlet utgjør verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Oppland, 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent av samlet verdiskaping i Oppland. For kommunene Ringebu og Gausdal er dette viktige næringer relativt sett, og verdiskapingen fra disse næringene utgjorde i 2014 10 prosent eller mer av samlet verdiskaping i kommunen.

Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 4,1 milliarder kroner, eller 7 prosent av samlet verdiskaping i fylket.

For kommunene Ringebu, Lesja, Gausdal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Skjåk og Øyer utgjorde verdiskapingen i disse næringene 15 prosent eller mer av samlet verdiskaping i den enkelte kommune i 2014. Dette tydeliggjør betydningen av disse næringene i de ulike delene av fylket.

I verdiskapingsanslagene her ligger kun direkte virkninger i primærlandbruket og direkte virkninger i landbruksbasert næringsvirksomhet. Dette er dermed forsiktige anslag, siden indirekte virkninger (ringvirkninger) ikke er med i anslagene på økonomiske verdiskaping.

Verdien som følge av landbruket når det gjelder handel hos kjøpmannen på hjørnet, verdien av åpent og velholdt kulturlandskap, skogsveier for ivrige syklister, for å nevne noen få, er ikke med i verdiskapingsmålet over.

Bærebjelke i Oppland

Kunnskap om sysselsetting og verdiskaping i landbruket er viktig for å forstå disse næringenes betydning. Produksjon i primærlandbruket danner utgangspunkt for verdiskapning i en rekke tilknyttede sektorer, og verdikjeden for landbruksproduktene er sentral. Innlandet har aktivitet i samtlige ledd fra primærproduksjon til sluttbruk.

For skogbruket rommer regionen konkurransedyktig primærskogbruk, trelast- og sagbruk, samt videreforedling av skogråstoffet.

Fra jordbruket har regionen en betydelig primærproduksjon og viktige anlegg for foredling av mat.

I tillegg har Oppland etablerte forskningsmiljøer som blant annet bidrar med viktig forskning knyttet til jordbruket og bioøkonomien.

En omstilling i retning av bærekraftig økonomi vil øke verdien av Innlandets biomasseressurser og skape et bredt mulighetsrom for ny verdiskapning.

EU definerer bioøkonomi som økonomisk aktivitet hvor biologiske ressurser fra land, sjø og avfall omdannes som innsatsfaktorer til husdyr- og fiskefôr, matproduksjon, industriell produksjon og produksjon av energi.

Selv med en gradvis innfasing av ny, biobasert foredlingsindustri, legger OECD til grunn at det vil oppstå økt knapphet i tilgangen på biomasse. I Norge har rapporten «Grønn konkurransekraft» pekt på tilgangen på biomasse som en kritisk faktor for å styrke bioøkonomien.

Lønnsomhet

Skal produksjonskapasiteten for bioressurser øke, må det være lønnsomhet i hele den landbruksbaserte verdikjeden.

I ordskiftet om bioøkonomi er det særlig nye produkter og prosesser på basis av eksisterende bioressurser som har fått oppmerksomhet. Teknologiske muligheter knyttet til avansert bioproduksjon rommer muligheter for høy verdiskapning i forhold til forbruket av råstoff.

En forutsetning for at disse satsingen skal lykkes, er at det eksisterer stabil og kostnadseffektiv tilgang til bioråstoff.

Den nye bioøkonomien må baseres på velfungerende verdikjeder for primærproduksjon i jordbruk, skogbruk og fiskeri.

For skogeiere og gårdbrukere må det være lønnsomt å forvalte arealene, og det må være lønnsomt å ta ut bioråstoff.

For landbruksnæringen i Oppland ligger det store muligheter i det grønne skiftet.

Fylket har både ressursene og kompetansen som skal til for å ta en ledende rolle i framtidens biobaserte økonomi.