Gå til sidens hovedinnhold

Mulighetenes fylke – innlandet må se til utlandet

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunene i Gjøvikregionen mener sammenslåingsprosessen mellom Oppland og Hedmark gir en mulighet til å tenke nytt og visjonært om de muligheter som ligger i å bygge en ny fylkeskommune til det beste for innbyggerne, arbeids- og næringsliv og det sivile samfunn i hele innlandet.

Norge og innlandet trenger flere høyproduktive næringer og arbeidsplasser i fremtiden

Vi må ta utgangspunkt i de fordeler vi har, og hvor vi har sterke og framtidsrettede kompetansemiljøer hvor potensialet for utvikling og vekst er store. Det nye fylket må gi svar på hva kunnskapsmiljøene og selskapene trenger for å vokse, slik at vi kan gi attraktive arbeidsplasser til flere. Samlet kan vi tilby hele bredden av det unge ønsker innenfor utdanning, og selskapene trenger av kompetanse

Ny teknologi, innovasjon og digitalisering i offentlig sektor må være viktige elementer når den nye organisasjonen skal etableres. Å tenke nytt omkring den fylkeskommunale tjenesteproduksjonen og utøvelsen av rollen som utviklingsaktør er derfor helt nødvendig for at resultatet av en sammenslåing skal bli vellykket.

Organisering av den nye administrasjonen må ikke bare rigges slik at ny teknologi og digitale løsninger blir tatt i bruk på en optimal måte, men like viktig er det å etablere tjenester- og virkemiddelapparat etter mønster av hvordan ambisiøse arbeids- og næringslivsaktører samhandler i klynger på tvers av bransjer og landegrenser. En annen forutsetning for å lykkes med å utvikle det nye innlandsfylket er å bygge ut hovedtransportårene mellom Mjøsbyene. Dette bør legges som en premiss for fusjonen.

LES OGSÅ: Gudbrandsdalens muskler må være til for å bli brukt

Den nye fylkeskommunen må identifisere områder hvor en kan spille en nasjonal rolle

Det blir viktig å synliggjøre fylkets kvaliteter og bidra til å forsterke og utvikle næringer og nettverk som er viktige for å utvikle bedrifter og skape vekst.

Visjonen må være å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør i samhandling med kommunene og nærings- og forskningsinstitusjoner. Dette krever nedtak av et institusjonalisert fylkeskommunalt næringsutviklingsapparat til fordel for en mer handlings- og resultatorientert organisasjon som samhandler i- og med nærings- og kompetansenettverk.

Et regionalt utviklingsapparat lokalisert i Gjøvik vil kunne medvirke til at Hadelandsregionen gis økte muligheter til innflytelse i det nye fylket.

Vekst i Oppland blir i større grad avhengig av hva som skjer i utlandet

Det nye innlandsfylket må derfor være tett på verden, ta i bruk ny teknologi, velge smarte løsninger og være omstillingsdyktige. Næringsklyngene i Gjøvikregionen er kjent for- og har tatt i bruk banebrytende teknologi og smarte løsninger.

Bedriftsklyngen NCE/Sintef Raufoss er gitt et nasjonalt ansvar for å videreutvikle og spre denne kunnskapen til hele nasjonen.

I Østre-Toten er et bærekraftig kompetansesenter for jordbruk under etablering og ved NIBIO Apelsvoll  er nasjonalt senter for presisjonsjordbruk etablert. Sammen med Norwegian Wood Cluster som er lokalisert på Gjøvik, vil disse miljøene utgjøre spydspisser innenfor bioøkonomi og bærekraftig utvikling.

NTNU effekten må utnyttes i det nye fylket

NTNU valgte å fusjonere med Gjøvik- og Ålesundmiljøene fordi disse miljøene hadde vist stor evne til å konkurrere internasjonalt og ta i bruk og videreutvikle ny teknologi og smarte løsninger.

De institusjonelle koblingene som nå er etablert gir bedre muligheter for å utnytte kraften i det samlede kunnskapsmiljøet som NTNU og SINTEF representerer, men for å ta ut potensialet bør vi koble disse kunnskapsmiljøene og selskapene tett på regionale utviklingsaktører - inkludert relevante deler av en fremtidig fylkesadministrasjon.

I Møre og Romsdal har man lokalisert viktige aktører som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Eksportkreditt, selv om fylkesadministrasjonen er lokalisert til Molde. 

Bedriftstilpasset og økt satsing på faglært arbeidskraft

På samme måte som at virkemiddelapparatet må lokaliseres i nærheten av næringsklyngene, må fagopplæringsavdelingene på fylkeshusene flyttes nærmere brukerne og opplæringsarenaene.

I Gjøvikregionen finner vi allerede i dag Internasjonalt servicekontor for lærlinger, Handelskammer og Internasjonalt vertskapssenter for kompetansearbeidskraft fra utlandet. Når i tillegg Norges største fagskole er lokalisert på Campus NTNU Gjøvik, skulle det være nærliggende å foreslå at fagopplæringsfunksjonene i det nye fylket bør lokaliseres til dette miljøet.

Gjøvikregionen vil dele sin utviklingskompetanse med flere

Gjøvikregionen har gjennom mange år fått lite av viktig offentlig oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at både Hedmark og Oppland har tapt på at de ikke har dratt nytte av et tettere samspill med Gjøvikregionens næringslivsarbeid.

Gjøvikregionen inviterer derfor til at man i etableringen av det nye fylket kobler seg på-, drar nytte av utviklingskraften fra ressursmiljøene i Gjøvikregionen.

Viktigste faktor for å lykkes med fusjonen - ved siden av effektiv drift - er å etablere samhandlingsmodeller med hovedfokus på å tilrettelegge for verdiskaping og arbeidsplassutvikling.

Vi mener derfor at det nye fylkets regionale næringsutviklingsapparat må lokaliseres i nær tilknytning til de sterke nærings- og forskningsinstitusjonene i Gjøvikregionen.