De økonomiske regionene; Lillehammerregionen, Midt-Gudbrandsdal og Nord Gudbrandsdal bør også kunne finne sammen for bedre å ta tak i felles offentlige utfordringer og samtidig utnytte mulighetene for aktiv næringsutvikling i hele dalen. En regionreform er en gyllen mulighet for å tenke nytt og legge til rette for innovasjon.

Til alle tider har det vært en gjensidig avhengighet og et skjebnefellesskap mellom folk i utkantstrøk og folk i den nærmeste byen. Dette fordi ressursgrunnlaget ofte ligger «på landet» mens mange vitale funksjoner inkludert det politiske og administrative tyngdepunktet ligger i byen. Med dette utgangspunktet initierte Kommunaldepartementet i 2013 et såkalt byregionprogram, hvor samspillet mellom byer og deres naturlige omland skulle belyses og synergier utvikles – til det beste for felles samfunnsutvikling.

Lillehammer og Gudbrandsdalen søkte om prosjektmidler for sammen å utvikle et bedre samarbeid i regionen(e), og samtidig bedre utnytte mulighetene alle regionens hytter og deltidsinnbyggere gir.

Når programmet nå går mot slutten utfordres grunnstrukturen med dagens tre økonomiske regioner, med sine respektive regionråd, til fordel for et nytt og regionoverskridende «Gudbrandsdalsting».  

Involvering av dalens mange deltidsinnbyggere i demokratiske prosesser og ikke minst dialogen med disse, har også vært belyst. Hvordan kan man kommunisere med ikke-fastboende om lokale tilbud av varer og tjenester – så vel private som kommunale? Bør man ikke finne en felles praksis i så vel Øyer som i Nord Fron og Vågå? -En Gudbrandsdalspraksis?

Ettersom skille mellom arbeid og fritid for mange gradvis viskes ut og hytteeiere stadig tilbringer mer tid på hytta, så utfordres kommunenes tjenestetilbud. Samtidig forventes en effektiv og god kommunikasjon på stadig mer digitaliserte plattformer. Kan man utvikle en felles kommunikasjonsplattform hvor kommunene kan ha dialog med alle sine innbyggere – både de faste og de som tilbringer stadig mer tid i regionen?

Behovet for innovasjon i offentlig sektor var også hovedbudskapet i årets Innovasjonstale fra Innovasjon Norge. Det ble lansert virkemidler som vil kunne fasilitere og finansiere denne type koblinger mellom en offentlig kunde, og private tilbydere av mulige løsninger.

Det er ikke bare i offentlig sektor det er et stort innovasjonsbehov i Gudbrandsdalen. Gjennom programmet «Bedriften i fokus» ble det mobilisert nesten 100 bedrifter i fjellregionene i Oppland. Det avdekket et stort potensiale for vekst og nye arbeidsplasser i bedriftene. Men det viste også behovet for tilførsel av strategisk kompetanse for å utløse dette potensialet.

Med en generelt høy terskel for kjøp av private konsulenttimer, kan det offentlige virkemiddelapparatet bety en viktig støtte for bedriftene når det gjelder å avdekke både muligheter de har til vekst og bedre lønnsomhet, samt tilhørende behov for kompetanseheving i egen bedrift eller i form av innkjøpte konsulenttjenester.

Det er mye godt gründerskap i denne regionen. Særlig innenfor landbruk og reiseliv – typiske distriktsnæringer, skjer det mye spennende.

I kombinasjon med digital kompetanse og andre nyvinninger på området, får vi nå både innovative produkter og tjenester med et internasjonalt potensial fra Gudbrandsdalen. Forrige ukes gründerarrangement DNB Nxt Innlandet på Lillehammer viste gode eksempler på dette.

Men mulighetene er mye vanskeligere å forløse uten gode utviklings- og innovasjonsstrukturer. Dette fordrer to ting; en erkjennelse av at Lillehammer og Gudbrandsdalen virkelig er en region med en felles skjebne, slik at utvikling av mål og strategier gjøres for regionen samlet. Dernest at den nye «fylkesregionen» i Innlandet anerkjenner «det nye Gudbrandsdalen» og gir det nok autonomitet og ressurser i sitt eget utviklingsarbeid.

Til dette ligger det også dedikerte utviklingsressurser, både fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen selv, gjerne med fysisk tilstedeværelse i dalen og i samspill med lokale utviklingsaktører fra kunnskapsparken og kommunenes 1. linjetjeneste for næring og landbruk.

Innovasjon Norge hilser derfor en ny «Gudbrandsdalspraksis» velkommen og ser med spenning på de nye mulighetene både regionale reformer og innovasjonsfokus gir for den videre utviklingen i regionen.